pæler

Det skjelnes mellom spissbærende pæler og fiksjonspæler. Spissbærende pæler overfører lasten til fast fjell eller fast morene under pælen. Friksjonspæler overfører lasten gjennom friksjonskrefter mellom pælens overflate og de omgivende jordmasser. Det fins også pæler som kombinerer disse to virkemåter.

Friksjonspæler i leire får sin bæreevne bestemt av leirens styrkeegenskaper og pælens overflate. Bæreevnen for friksjonspæler i sand er bestemt av sandens indre friksjonsvinkel og av friksjonen mellom sand og pæleoverflate.

Bæreevnen for svevende pæler (friksjonspæler som ikke hviler på fast fjell) kan beregnes ved at det gjøres laboratorieforsøk med jordprøver fra det sted fundamentet skal bygges. Eventuelt kan målingene også gjøres på stedet. Det kan også utføres prøveramming og prøvebelastning for å bestemme bæreevnen. Ved prøveramming måles pælens innsynkning per slag, og dens bæreevne bestemmes ved hjelp av en rammeformel som uttrykker hvordan rammeenergien forbrukes til å deformere og trykke pælen ned i grunnen.

Ramming av pæler skjer med pælerammingsutstyr, det vil si en rambukk hvor et tungt lodd heises opp eller løftes med hydraulikk og slippes ned på pælen. Ved siden av fall-lodd, er det utviklet pælehammere som virker som stempler og har damp-, trykkluft- eller dieseldrift. Det brukes også pælerammingsutstyr i form av vibrasjonslodd hvor man oppnår et stort antall slag per minutt ved hjelp av eksentriske roterende vekter.

Trepæler var tidligere mye brukt, men brukes nå i liten grad. Hvis trepælene står med toppen under grunnvannstanden, vil de ikke råtne og har lang levetid.

Prefabrikkerte betongpæler lages i standardiserte lengder og tverrsnitt og kan ofte skjøtes ved en låsforbindelse støpt inn i pælen. Låsforbindelsen sveises fast til stålarmering i pælen. Betongpæler kan også støpes direkte i grunnen ved hjelp av spesialutstyr.

Pæler av stålprofiler eller stålrør brukes særlig som spissbærende pæler til fjell. De forsynes da med en spesiell fot av herdet stål som rammes noe inn i fjelloverflaten. Denne metoden har vært mye brukt ved fundamentering av større bygninger i Oslo, hvor det forekommer stålpæler ned til fjell i 20–30 meter dybde.

• jetpæler
• fundament
• pålestikk
• pælemark
• rundholt