superego

I superegoet gjenfinner man ofte ulike sider av ens foreldre. Freud mente at i superegoet kunne man høre fars stemme. Men det er ikke nødvendigvis slik far var, det var heller slik barnet husker ham. Så selv om foreldre-figurene utgjør en sentral kilde for dannelsen av superego, reflekterer ikke superego hva barnet faktisk har opplevd eller vært utsatt for. Freud kunne bli overrasket over superegoets strenghet, som kunne være langt strengere enn foreldrene var.

Superego har med moral å gjøre, men det må ikke derfor bare ses som en rasjonell instans i vårt indre. Superegoet kan arte seg som en dømmende instans. Det kan også være vanskelig å føye superegoet, man skal være som far og samtidig ikke være far. Og selv om flere positive kvaliteter kan føres tilbake til superegoet, framtrer det heller ikke som et kompass man kan styre livet sitt etter. En person som utelukkende er styrt av sitt superego er annerledes enn en som handler etter sin samvittighet. Sistnevnte kan i større grad finne ut hva han tror på og slik i større grad stille seg bak sine handlinger. En person som derimot styres av superegoet kan på sin side henfalle til moralisme. Her blir frykt for straff et sentralt motiv.

Et paradoks Freud støtte på noen år etter han lansert dette begrepet var at en dydig person kan ha et strengere superego enn en som lever på kant med samfunnet. Hvordan kan man forstå det uten å henfalle til ideer om at det er onde og gode mennesker? Freud mente at det som ga superegoet kraft eller energi, det kom fra frustrerte drifter eller ønsker. Den som avstår fra mye vil derfor også kunne lide under et strengere overjeg.

Det kan være lett å tenke at superego, i motsetning til id, kan løfte menneske ut av selvopptatthet og et ensidig jag etter lyst. Det som kan overraske er at superego kan ta farge av id; det kan da bli straffende og uforsonlig. Dette kan vise seg i klinikken, pasienter som ikke vil leges. Det var det Freud kalte negativ terapeutisk reaksjon. Det kan være at en pasient mot slutten av behandlingen kan få en forverring av sine plager. Freud mente at en ubevisst skyldfølelse kunne ligge til grunn. En annen måte å si dette på er at vi har med et sadistisk superego å gjøre som slår ned på at den enkelte er i ferd med å få det bedre.

Melanie Klein mente at superegoet gjorde seg gjeldende enda tidligere enn Freud. Freud knyttet det til utgangen av ødipuskomplekset. For Kleins del, betydde det at superego hadde andre kjennetegn enn bare samvittighet. Frykt og gjengjeldelse var også framtredende kjennetegn ved superegoet. I den kleinianske tradisjonen arbeides det derfor mye med det en kaller superego-patologi, hvor den enkelte lider av selv-fornedring og en dyptsittende skyldfølelse. Disse destruktive følelsene inngår som del av et arkaisk superego, men kan gjennom behandling svekkes og i større grad gi plass til kjærlighet og tillit.

• psykoanalyse
• psykologi
• Sigmund Freud