telemarkfe

Telemarkfe er rødsidet eller brandet, hvit rygg og dropler i overgang mellom hvit og annen farge. Rasen har relativt lange, vidstilte horn og er en typisk melkerase. Likevel holdes over halvparten av antall voksne kyr i dag som ammeku, der produktet er kjøtt. Rasen har gode beiteegenskaper og kan utnytte utmark og bratte grasmarker. Den gjennomsnittlige årlige melkemengden ble i 2023 beregnet til 3752 kg per ku. Kuene bør ikke veie over 500 kilogram.

Første gang telemarkfeet ble utstilt som egen rase var i 1856 i Kviteseid, Telemark, basert på statsagronom Johan Lindeqvists definisjon at denne rasen var den best egnede for dal- og fjellbygder i Norge. På det tidspunktet var rasen en blanding av lokalt fe influert av ayrshirefeet. Telemarkfeet fikk en egen avlsorganisasjon fra 1921, Landslaget for telemarkfe. Rundt 1950 var det over 25 tusen kyr i husdyrkontroll av rasen. Deretter gikk antall dyr sterkt nedover etter hvert som rasen, som de andre lokale norske rasene, ble erstattet av norsk rødt fe.

Rasen er i dag en av 6 truede norske storferasene, med kun 572 avlskyr (2023 tall) registrert i Kuregisteret, Norsk Genressurssenters database over norske truede raser. Over halvparten av disse holdes nå i ammekubesetninger (318 ammekyr). Det er frosset ned både sæd og embryo for langtidslagring, og i samarbeid med GENO velges to til tre okser til avlsokser for kunstig befruktning hvert år. Innavlen i rasen er på cirka tolv prosent, og effektiv populasjonsstørrelse er ca. 45 individer. Interessen for rasen er svakt økende, ikke minst for lokal produksjon og foredling (vesentlig osteprodukter) Ansvarlig avlsorganisasjon er Landslaget for telemarkfe. Landbruksdirektoratet gir produksjonstilskudd for hold av bevaringsverdige raser.

• storfe
• husdyrrase

• Landslaget for telemarkfe