Image
Presten og klokkeren er et novelleeventyr. Novelleeventyr er ofte lange, flerepisodiske fortellinger, som undereventyrene, men ikke med like mange innslag av undereventyrets magiske eller overnaturlige hendelser.
Av /Nasjonalmuseet.
Image
«I de Dage da vor Herre og St. Peder gik og vandrede her på Jorden ...» Legendeeventyrene har bibelske personer som hovedpersoner, og de har gjerne et moralsk budskap. Slektskapet med middelalderens legender er åpenbart.
Av /Nasjonalmuseet.
Image
"Og hadde kalverumpa vært lengre, hadde eventyret vært lengre også." Otto Sindings illustrasjon til "Skrinet med det rare i". Catch tales kan ses som parodier på eventyr. De er enten svært korte, eller fortsetter i det uendelige til tilhørerne ikke orker mer.
Av /Nasjonalmuseet.

AT-katalogen er den mest kjente internasjonale typekatalogen over folkeeventyr.

Den ble laget av den finske folkloristen Antti Aarne (1910) og den amerikanske folkloristen Stith Thompson (1961), og den kalles AT-katalogen etter forbokstavene i disse to folkloristenes etternavn. Katalogen ble godt mottatt, og forskere i mange land begynte å ordne sine eventyrsamlinger etter dette systemet. Senere videreutviklet folkloristen Hans-Jörg Uther eventyrkatalogen i tre bind (ATU-katalogen fra 2004).

Aarne og Thompson har delt eventyrene inn i ulike hovedkategorier, der hver type har fått et eget AT-nummer. Eksempelvis er AT 65 «Reveenka» og AT 122E «De tre bukkene Bruse» ulike eventyrtyper, samtidig som de begge regnes innen samme hovedkategori – dyreeventyr.

AT-katalogen har dannet mønster for en rekke andre lignende oppslagsverk, også i Norge. Pionerarbeidet på norsk var Reidar Th. Christiansens Norske eventyr : en systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder (1921). Denne inneholder en oversikt over motivene som er typiske for de ulike variantene av eventyr.

En ny norsk eventyrkatalog bygget på det internasjonale systemet ble utarbeidet av den norske folkloristen Ørnulf Hodne: The types of the Norwegian folktale (1984). Den bruker typenummer fra AT-katalogen, og i tillegg har Hodne lagt til opplysninger om informant, innsamler og sted.

Hovedkategorier av eventyr i Hodnes norske eventyrkatalog er

  • Dyreeventyr (AT 1–AT 299)
  • Undereventyr (AT 300–AT 749)
  • Legendeeventyr (AT 750–849)
  • Etiologiske eventyr
  • Novelleeventyr (AT 850–AT 999)
  • Gutten og det dumme trollet (AT 1000–AT 1199)
  • Molbohistorier (AT 1200–AT 1349)
  • Eventyr om ektefolk (AT 1350–AT 1439)
  • Eventyr om kvinner (AT 1440–At 1524)
  • Eventyr om menn (AT 1525–AT 1724)
  • Eventyr om prester (AT 1725–AT 1874)
  • Lygeeventyr (AT 1875–AT 1999)
  • Remseeventyr (AT 2000–AT 2249)
  • Catch Tales (AT 2250–AT 2399)
  • Uklassifiserte narrationes lubricae

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Antti Aarne og Stith Thompson. The Types of the Folktale. A Classification and Bibliography. Academia Scientiarum Fennica, Helsinki, 1961.
  • Hans-Jörg Uther. The types of international folktales: A classification and bibliography, based on the system of Antti Aarne and Stith Thompson. Folklore Fellows' Communications. Vol. 7. Suomalainen Tiedeakatemia, Helsinki, 2004.
  • Reidar Th. Christiansen. Norske Eventyr. En systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder. Kristiania, 1921.
  • Ørnulf Hodne. The types of the Norwegian folktale. Oslo, Universitetsforlaget, 1984.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg