Equinor

Equinor er operatør for om lag 70 prosent av den norske olje- og gassproduksjonen på kontinentalsokkelen. På land i Norge omfatter Equinors anlegg blant annet virksomheter innen gassbehandling, råoljemottak, raffinering og metanolproduksjon.

Virksomheten knyttet til undersøkelser og produksjon i Norge er delt i fem driftsområder:

• Drift Nordsjøen øst og Drift Nordsjøen vest i Bergen
• Drift Sør i Stavanger
• Drift Midt i Stjørdal
• Drift Nord i Harstad

Driftsområdet i Harstad ble opprettet i 2013 for å sikre tilstedeværelse i Nord-Norge knyttet til forventninger om økt aktivitet i Nordområdene. Drift Nord har blant annet ansvar for Norne- og Snøhvit-feltene.

Selskapets viktigste produksjonsfelt i Norge er blant annet Johan Sverdrup, Aasta Hansteen, Gullfaks-området Oseberg-området, Sleipner-området, Snorre, Snøhvit, Statfjord-området, Troll, Visund og Åsgard.

• Les mer om petroleumsfeltene på norsk kontinentalsokkel.

Equinor er operatør for Johan Sverdrup-feltet (cirka 40 prosent), som hadde produksjonsstart i oktober 2019. Dette er et av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet og det tredje største feltet i Nordsjøen. Johan Sverdrup nådde platåproduksjon i mai 2023 med 755 000 fat olje og 31 500 fat oljeekvivalenter gass per dag.

I 2018 overtok Equinor også den forsinkede Martin Linge-utbyggingen fra Total E&P. Produksjonsstart var 30. juni 2021.

Johan Castberg-feltet i Barentshavet kom i produksjon i 2025. Feltet hadde en utbyggingskostnad på vel 49 milliarder kroner, og oljeproduksjonen skjer fra et 200 meter langt produksjonsskip.

Fra 1990, da Statoil inngikk en strategisk allianse med petroleumsselskapet BP, startet selskapet leting og produksjon internasjonalt. Den internasjonale virksomheten sto for 36 prosent av selskapets produksjon i over 30 land i 2017. Fra 2020 har Equinor trukket seg ut av mer enn halvparten av disse prosjektene.

Statoil hadde i 2018 produksjon i 12 land: Algerie, Angola, Aserbajdsjan, Brasil, Canada, Libya, Nigeria, Norge, Russland, Storbritannia, USA og Venezuela

Samme år hadde hadde selskapet letelisenser i 21 land: Angola, Argentina, Australia, Brasil, Canada, Colombia, Indonesia, Irland, Libya, Mexico, New Zealand, Nicaragua, Norge, Russland, Storbritannia, Surinam, Sør-Afrika, Tanzania, Tyrkia, Uruguay og USA (Alaska og Mexicogolfen)

Selskapet trakk seg ut av Russland etter invasjonen i Ukraina i 2022.

Equinor er også til stede med kontor eller virksomhet i De forente arabiske emirater, Grønland, Japan, Nederland, Singapore

I 2017 var Angola og USA landene med mest inntektsbringende produksjon utenfor Norge. I Angola var inntektene 3,4 milliarder dollar, mens de i USA var 2,788 milliarder dollar. I Angola var det i 2017 bare 15 Equinor-ansatte, mens det i USA var 1038 ansatte. USA er dermed det landet utenom Norge hvor det i 2017 var flest Equinor-ansatte. I Angola har Equinor ingen operatørskap, men eierandeler i inntektsbringende lisenser som opereres av andre.

Brasil er det mest lovende landet internasjonalt for leting og produksjon i årene framover. Equinor er blant annet operatør for Bacalhau- og Raia-prosjektene, som er under utvikling i Santos- og Campos-bassengene. Bacalhau er selskapets største internasjonale offshorefelt med over én milliard fat oljeekvivalenter i utvinnbare reserver. Feltet startet produksjon i oktober 2025 og kan levere 220 000 fat olje per dag.

I 2013 gjorde Statoil et svært stort gassfunn utenfor kysten av Tanzania. Equinor har arbeidet lenge for å få på plass en avtale med myndighetene som gjør at gassfunnet kan bygges ut. En utbygging er forventet å koste mellom 130 og 170 milliarder kroner, og driftsperioden vil være mellom 30 og 40 år.

Equinor har også betydelig aktivitet i Storbritannia både innen olje/gass og fornybare energikilder. Det er blant annet de gunstige subsidieordningene for vindkraft i Storbritannia som har banet vei for Equinors satsing på havvind. I 2025 inngikk selskapet en avtale med Shell om å etablere selskapet Adura for leting etter og produksjon av petroleum i landet.

Høsten 2017 startet Equinor produksjon fra havvindparken Dudgeon og den flytende havvindturbinen Hywind i Storbritannia. Dette var to store milepæler for selskapet. Totalt opererer Equinor tre vindparker i Storbritannia. Den første, Sheringham Shoal, åpnet i 2012.

Equinor var også med på å sette havvindparken Arkona i Tyskland i produksjon i 2018. Denne ligger nordøst for øya Rügen i Østersjøen. Selskapet kjøpte en 50 prosent eierandel Arkona for vel 5,5 milliarder kroner i 2016, men solgte halvparten av dette i 2019.

Equinor eier 40 prosent av havvindparken Doggerbank som skal bestå av 277 turbiner når den etter planen står ferdig i 2026. Den vil få en kapasitet på 3,6 GW og vil i full drift kunne dekke fem prosent av Storbritannias strømbehov. Det er dermed verdens største havvindpark. De første turbinene kom i drift oktober 2023.

Høsten 2018 åpnet Equinor kontor i Japan og varslet samtidig at selskapet skulle inn i India. Formålet begge steder var å sikte seg inn på mulige havvindprosjekter.

I 2019 vedtok selskapet å investere i flytende havvindkraftverk for å forsyne plattformene på Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm. Prosjektet har navnet Hywind Tampen og består av 11 flytende vindturbiner med en kapasitet på 88 Mw og en antatt årsproduksjon på 384 GWh. Dette vil kunne dekke 35 prosent av det årlige kraftbehovet for de fem plattformene i området. Prosjektet har en prislapp på rundt 5 milliarder kroner, og Enova bevilget 2,3 milliarder kroner til prosjektet. Produksjonen kom i gang i 2023.

Dette prosjektet er også en del av Equinors strategi om å redusere CO₂-utslippene på norsk sokkel. Tidlig i 2020 lanserte Equinor en klimaplan som har ambisjoner om å redusere utslippene fra egenopererte felt og landanlegg med 40 prosent fram mot 2030. Selskapet skal sammen med partnere fram til 2030 bruke 50 milliarder kroner på klimareduserende tiltak, hvor elektrifisering av oljeinstallasjoner er den største driveren. Dette er investeringer som også faller inn under petroleumsskatteregimet, slik at Equinor og andre selskap får skrevet av investeringene etter gjeldende regelverk. I praksis gjør dette at staten betaler for størstedelen av investeringskostnadene.

I mai 2021 fikk Equinor tillatelse til å bygge havvindparker i Østersjøen i Polen.

Equinor har også virksomhet innenfor solenergi. I juni 2017 kjøpte Equinor halvparten av solenergiprosjektet Guañizuil 2A i Argentina. Den norske solenergiprodusenten Scatec Solar gikk inn og kjøpte den resterende halvdelen. Equinor kjøpte rundt 10 prosent av aksjene i Scatec Solar høsten 2017. I desember 2019 økte Equinor eierandelen til 15,2 prosent. Equinor kjøpte det polske solenergiselskapet Wento i 2021 og det danske solenergiselskapet Begreen i 2022.

I juli 2022 kjøpte Equinor det amerikanske selskapet East Point Energy.