Mor Monsen

Mor Monsen er en formkake med høyt innhold av smør, sukker og egg. Deigen røres og tilsettes hvetemel samt sitronskall eller vanilje. Kaken bakes vanligvis i stor form og pyntes med mandler, korinter og perlesukker før steking.

Råvarene som brukes, særlig smør, sukker og egg, var på Winsnes’ tid kostbare, og kaken representerer derfor historisk en type bakverk knyttet til velstående husholdninger, særlig på preste- og storgårder.

Oppskriften på “Mor Monsens kager” finnes i Hanna Winsnes’ berømte kokebok Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen (1845). Gjennom denne ble kaken gjort kjent for et bredere publikum og inngikk etter hvert i den borgerlige kaffekaketradisjonen. Mor Monsen er i dag en etablert del av norsk kakekultur og serveres ofte til jul.

Ingen vet med sikkerhet hvem “Mor Monsen” var, men hun er ofte blitt identifisert med Helene Cathrine Monsen (1740–1831), som bodde på Linderud gård i Oslo. Linderud var på 1700-tallet en storgård preget av selskapsliv og hyppige besøk, der kaker som både smakte godt og holdt seg over tid må ha vært nyttige.

Mor Monsen omtales som en visittkake, det vil si en kake beregnet på servering til gjester. På 1800-tallet fikk kaffedrikking økende utbredelse, og kaker ble en fast del av serveringen. Slik bakst må ses i sammenheng med husholdningenes organisering på storgårder og prestegårder, som var sentrale sosiale møteplasser med omfattende gjestfrihet. Prestegårdene hadde store husholdninger, mange ansatte og hyppige besøk, og prestefruen hadde en sentral rolle i drift og servering.

Blant visittkaker, kjent fra Winsnes’ kokebok fra 1845 og fortsatt i bruk, finnes foruten formkaken Mor Monsen også småkaker som krumkaker, goro, fattigmann og rosettbakkels, samt kremkaker som napoleonskake.

En oppskrift på “Mor Monsens kager” finnes i Henriette Schønberg Erkens første utgave av Stor kokebok fra 1914. Her røres smeltet og klaret smør med sukker og egg, før mel, bakepulver og vanilje tilsettes. Røren brees utover og drysses med sukker, mandler og korinter, stekes lysegul og skjæres i spisser.

“Mor Monsens” omtales også i en av krigstidens mange kokebøker fra årene 1940–1945, Juliane Solbraa-Bays Vi drøyer rasjonene fra 1943. Boken understreker at man lever i en krisetid, med knappe og skiftende matforhold, og at det derfor er vanskelig å gi oppskrifter som i normale tider. Samtidig heter det at mange likevel ønsker “den hyggelige fornemmelsen av kaker til kaffen, selv om de ikke kan få Mor Monsens akkurat”.

Navnet “Mor Monsen” ble i etterkrigstiden tatt i bruk som merkevare for industriprodusert appelsinmarmelade, blant annet fremstilt i blikkbokser av Joh. Lærum & Co i Laksevåg i Bergen. Navnebruken representerer en senere kommersiell videreføring av et kjent navn i norsk matkultur og har ikke direkte historisk sammenheng med kaken.

“Mor Monsen” er fortsatt en populær kake på norske kakebord. Oppskriften er å finne i mange nyere kokebøker og populære matblogger, blant annet på Det søte liv, en av de større norske bakebloggene, der kaken omtales som en klassisk julekake og “en skikkelig luksusformkake” med mye smør, egg og godt dryss. Samtidig finnes det flere nyere varianter. På samme blogg presenteres for eksempel versjoner med appelsinsmak til påske og eplebiter på høsten, mens andre oppskrifter viser hvordan sitrus kan varieres, som bruk av appelsin i stedet for sitron.

• Bugge, Annechen (2019). Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
• Hoel, Merete Lie & Aase Strømstad (2002) Smaken av et navn. Oslo: J.M. Stenersens Forlag.
• Magerøy, Lars Inge, Rolf Olsen & Reidar Magnus Stang (2026). Samfunnsbyggerne. Glemte pionerer fra 1700- og 800-tallet. Ottestad: Ventura.
• MIA. De skapte Linderud. Mogenssøn og Mathiesen – Linderud gård
• Winsnes, Hanna. (1845) Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen. Christiania: P.T. Malling.