Oppdal

Berggrunnen i kommunen er preget av den kaledonske foldekjeden og ligger i grenseområdet mellom Trondheimsfeltets fyllitter og grunnfjellets gneiser og glimmerskifere i vest. Bergartene er sterkt omdannet, og det er trengt inn magmatiske bergarter. Fyllitten dekker hoveddalføret og de østlige delene, mens det i vest er mest sparagmitter og gneiser.

Oppdal er en fjellbygd med 94 prosent av arealet høyere enn 600 meter over havet og en rekke fjelltopper på 1500–1900 meter over havet, både i nord, sørøst og sørvest. Høyeste punkt i kommunen – og i fylket – er Storskrymten (1985 moh.) i sørvest på fylkesgrensen til Innlandet og Møre og Romsdal.

Gjennom Oppdal renner Driva, og det meste av kommunen ligger innenfor Drivas nedbørfelt. Driva kommer fra Dovrefjell, renner nordover gjennom den trange, dype Drivdalen, som vider seg ut og blir åpen gjennom hovedbygda, hvor elven snur vestover og renner ned i den trange Sunndalen. Like nordøst for kommunesenteret er et vannskille; her går en vid, åpen dal med den vesle elva Byna nordøstover til Orkladalføret.

Sør i kommunen ligger Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark på begge sider av Drivdalen; det meste av nasjonalparken ligger vest for Drivdalen/E6. Området mellom de to nasjonalparkdelene er sikret som landskapsvernområde (Hjerkinn landskapsvernområde, Kongsvoll landskapsvernområde og Drivstua landskapsvernområde). Ved Kongsvoll stasjon ligger botanikeren Thekla Resvolls fjellhage med planter fra Knutshø. Nordvest for kommunesenteret ligger fjellområdet Trollheimen med flere turistforeningshytter.

Sentralt i hovedbygda ligger tettstedet Oppdal, som er administrasjonssenter i kommunen. Tettstedet ligger ca 540 moh, og det meste av bosettinga i kommunen ligger her i dalbunnen: sørover i den flate delen av Drivdalen, på dalhyllene vestover og i dalen nordøstover.

Folketallet har økt markant i hele etterkrigstida, fra 5344 innbyggere i 1951. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 7,0 prosent, mot 11,4 prosent i Trøndelag som helhet.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Oppdal med 4671 innbyggere (2025). 63 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 3,8 km².

Oppdal er en god jordbruksbygd. Storparten av gårdene ligger 560–600 meter over havet, og driften består vesentlig av husdyrhold og melkeproduksjon. Oppdal er Norges største sauekommune med cirka 45 000 sauer på sommerbeite.

Mye av industrien i bygda har utspring i naturgrunnlaget med næringsmiddelindustri, trevareindustri, møbelindustri og steinbearbeiding. Bryting av skifer er en viktig næring, og dagbruddene i Drivdalen sør for sentrum er med på å gi oppdalslandskapet dets karakter.

Oppdalsbanken er en sparebank tilknyttet Eika-alliansen. Banken ble etablert i 1856.

Med 4142 fritidsboliger (2022) er Oppdal en av de største hyttekommunene i Norge. Hytteturismen har ringvirkninger i handels-, service- og byggenæringer.

Avisa OPP kommer ut to ganger i uka og dekker Oppdal og Rennebu. Avisen ble etablert i 2020 gjennom en sammenslåing av avisene Opdalingen (etablert 1934) og OPP (etablert 1992).

Dovrebanen og E6 går side ved side ned gjennom Drivdalen til hovedbygda og videre nordover til Trondheim.

Fra Oppdal sentrum går riksvei 70 langs nedre del av Drivdalen til Sunndalsøra og Kristiansund. Oppdal har en privat flyplass uten rutemessig trafikk.

Oppdal hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Oppdal samarbeider med nabokommunene Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu, Holtålen og Røros i Trøndelag Sør interkommunale politiske råd.

Oppdal kommune tilsvarer de tre soknene Fagerhaug, Lønset og Oppdal i Gauldal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke. Det er fire kirker i kommunen, en i hvert sogn, og pilegrimskapellet St. Mikaels kapell på østsiden av Drivdalen. Oppdal prestegjeld hadde praktisk talt uendret grenser så lenge inndelingen i prestegjeld fantes.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Oppdal til Orkedalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Beliggenheten som relativt frodig fjellbygd har preget Oppdals historie, kultur og næringsliv.

Oppdal er et betydelig turiststed, og det er spesielt kjent som vintersportssted med store alpinanlegg. Fra toppen drives hanggliding. I Drivdalen ligger de kjente fjellstuene Drivstua og Kongsvold, og i Trollheimen i nordvest ligger flere turisthytter, blant annet den fredede Gjevilvasshytta.

Oppdal har siden de eldste tider vært en del av veien over Dovre mellom Østlandet og Trøndelag. Mellom Kongsvoll og Drivstua går den gamle ferdselsveien Vårstigen.

Oppdal kirke er fra 1651, og sør for kirken ligger gravfeltet på Vang med cirka 750 gravhauger. Det finnes en mengde oldfunn fra år 600–1000. Oppdalsmuseet i Oppdal sentrum er et friluftsmuseum med blant annet gårdstun og skiutstilling. Driva steinsenter i Drivdalen har utstillinger av mer enn 100 forskjellige mineraler.

Sørsamisk reindrift i Trollheimen drives av Trollheimen sijte med base på Nerskogen. Den samiske historien i området har vist seg å være eldre enn man trodde i 1981, og drives nå med hjemmel i Trollheimenloven fra 1984.

Forfatteren Inge Krokann, bildehuggeren Sivert Donali og maleren Bjarne Rise var fra Oppdal. Donalis statue av Krokann i Oppdal sentrum ble avduket i 1970.

Kommunevåpenet (godkjent i 1982) har tre motstøtende sølvspisser i form av et gaffelkors mot en blå bakgrunn. Motivet uttrykker Oppdal som kommunikasjonsknutepunkt; veiene fra Dombås, Sunndalsøra og Trondheim møtes her.

Gaffel- eller y-motivet finnes også i kommunevåpnene i de to nabokommunene Midtre Gauldal og Rennebu.

Inge Krokanns «Bøgda mi» fra 1922 er den mest brukte bygdesangen. Ivar Volden har også skrevet en sang til Oppdal, og mer popaktige sanger til bygda er skrevet av Four Jets og Terje Tysland.

Navnet betyr ‘dalen som ligger høyt’, til sammenligning med Sunndalen i samme dalføre.

• Oppdal (tettsted)
• Trøndelag

• Oppdal kommune
• Den Norske Turistforening: DNT-hyttene i Trollheimen
• Miljødirektoratet: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark

• Høgset, Grete m.fl. (2001–13). Gards- og slektshistorie for Oppdal, 6 bind, Oppdal kommune
• Gisnås, Lars (2004). Hundre år i Oppdal : historiene, bildene, profilene, eget forlag
• Haugland, Kjell (2002). Oppdals historie : hovudlinjer og tidsbilde, Oppdal historielag
• Hoel, Ola P. (1987). Styre og stell i Oppdal kommune 1837-1987. Utgitt av kommunen
• Rise, Ola J. (1947–51). Oppdalsboka, 2 bind, Johan Grundt Tanum