Pella

Pella ble anlagt i en slak skråning ned mot det som i antikken var havneanlegg. Topografien har forandret seg betydelig de siste 2000 år, særlig gjennom sedimentasjon fra tre større elver, og havet er i dag 40 km i retning sydøst. Byen fikk en svært regelmessig byplan med rektangulære kvartaler og rettvinklede gater, sannsynligvis i annen halvdel av 300-tallet fvt.

Torget (agora) er uvanlig stort, 260x238 meter, og hadde verksteder og utsalg av keramikk, statuetter, parfyme og andre varer langs tre sider, mens nordsiden var viet helligdommer og administrasjonsbygninger.

På sørsiden av torget er flere store hus gravd ut, hvorav det mest kjente er kalt Dionysos' hus, etter mosaikkdekorasjonen som ble funnet der. De store husene i Pella er alle organisert rundt en eller flere store søyleganger, eller peristyl, og hadde store arealer for gjestebud. Både torget og husene er i den form man ser dem idag sannsynligvis anlagt rundt 300 fvt, under kong Kassandros (305-297).

Gulvmosaikkene fra Pella fra 300-tallet er mosaikk med bruk av småstein i forskjellige farger og er av de tidligste eksemplene på bruk av denne teknikken i Hellas.

De eldste delene av palasset er fra rundt midten av 300-tallet fvt, altså under kong Filip 2 (359-336). Anlegget ble utvidet i flere faser, særlig under kong Kassandros, og var på sitt største på rundt 75 000 kvadratmeter, fordelt over flere terrasser. Store søyleganger, bankettsaler og gymnas (treningsanlegg), samt servicearealer og lagerbygninger er dokumentert i palasset.

Under romernes endelige seier over Makedonerriket i 168 fvt ble palasset plyndret og delvis ødelagt.