Image
Mesternes mester er et format som hører til undersjangeren reality-TV-konkurranse.
Deltakerne i «Mesternes mester» sesong 12 i den klassiske øvelsen «jerngrepet».
Av /Rubicon TV/NRK. .

reality-TV er en TV-sjanger med elementer fra fiksjon og fakta. Sjangeren bygger på konstruert virkelighet; et typisk trekk ved sjangeren er at det er vanlige mennesker som har deltar og ikke profesjonelle skuespillere. De siste årene har det blitt mer vanlig med kjendisdeltakere. Et annet sentralt trekk er at deltakerne spiller en versjon av seg selv og er ment å være autentiske. Det er imidlertid en konstruert versjon man ser gjennom klipping og regi. Siden seriene blander dramatiske virkemidler og virkelige reaksjoner, omtales reality som en hybridsjanger.

Faktaboks

Uttale

riæləti

Etymologi
engelsk, ‘virkelighet’

Reality ble en trend i TV-bransjen fra århundreskiftet og tidlig 2000-tall. Sjangeren ble relativt raskt utbredt og populær over store deler av verden. En årsak til populariteten er at formatene er relativt billige å produsere sammenlignet med dramaproduksjoner. En annen årsak er at formatene er laget som en oppskrift eller en formel som er enkel å overføre fra ett land til et annet. De fleste realityserier bygger på konsepter som selges på det internasjonale TV-markedet, og er bundet til et format som eies av et produksjonsselskap.

Reality-TV har blitt mer stuerent med årene og er blitt familieunderholdning. Enkelte av konseptene som Mesternes mester, Maskorama, Bakemesterskapet og Spillet er blant de mest sette programmene på TV og flere følges av over én million seere hver uke.

Deltakere

På begynnelsen av 2000-tallet var det som regel «vanlige» folk som deltok i reality-TV, men utover 2010-tallet ble det mer og mer vanlig med kjendisdeltakere og på 2020-tallet har majoriteten av realityprogrammer kjendisdeltakere.

Av kjendiser som deltar er skuespillere, artister og komikere gjengangere. Influensere, YouTubere og TikTokere er også populære deltakere. Noen deltakere har nesten gjort det til en jobb å være kjendisrealitydeltaker og TV-personlighet. Fra 2020-tallet har man også kunne møte en annen type kjendisdeltaker enn tidligere som gjenspeiler at sjangeren har blitt stueren familieunderholdning. Forfattere som Jørn Lier Horst og Anne B Ragde, næringslivsledere som Christian Ringnes, anerkjente journalister som Christian Borch, Espen Aas og Kadafi Zaman, idrettsutøvere som Olaf Tufte og Erik Thorstvedt, to av barnebarna til Kong Harald, Maud Angelica og Leah Behn og politikere som Guri Melby, Lubna Jaffery, Henrik Asheim, Sveinung Rotevatn, Anette Trettebergstuen og Mímir Kristjánsson har alle deltatt i diverse reality-programmer.

Undersjangre

Reality-TV har i ettertid utviklet seg i ulike retninger, og inneholder en rekke undersjangre:

  • Dokusåpe, for eksempel Charterliv og Team Pølsa
  • Talentshow-reality, for eksempel Idol og Bakemesterskapet
  • Konkurranse-reality, for eksempel Mesternes mester og 71° nord
  • Sosialt spill-reality, for eksempel Paradise Hotel, Forræder og Spillet
  • Humor-reality, for eksempel Ikke lov å le på hytta og LOL: den som ler sist
  • Selskapslek-reality, for eksempel 24-stjerners julekalender

Disse undersjangrene kombineres gjerne på forskjellige måter. 24-stjerners julekalender er for eksempel både humor-reality og konkurranse-reality. Innen de forskjellige undersjangrene kan man finne programmer med enten kjendisdeltakere eller «vanlige» deltakere. Programmer med kjendisdeltakere blir gjerne kalt kjendisreality.

Historie

Sjangeren har røtter tilbake til dokumentarfilm og en 'flue-på-veggen' filming der kamera er ment å dokumentere det som skjer i virkeligheten. En forløper for reality-TV var serien An American Family som ble produsert i USA fra 1971 til 1973, og portretterte en amerikansk familie ved å filme dem i sitt dagligliv, inkludert alle konflikter, skandaler og hendelser som oppsto. Filmskaperne hadde til hensikt å vise frem skjulte sider ved det amerikanske samfunnet, og ønsket å bidra til debatt om tabuer og sosiale dilemmaer i USA.

Fra tidlig på 1990-tallet kom formater som i større grad var produsert med tanke på underholdningsverdi, og mindre som en samfunnskommentar. Blant de mest kjente er amerikanske The Real World (MTV, fra 1992). Formatet filmet en gjeng ungdommer som ikke kjente hverandre mens de bodde sammen i en leilighet. Formålet var å filme situasjoner og å følge utviklingen i relasjonene mellom ungdommene. NRK laget i 1994 en lignende realityserie kalt Åtte & 1/2.

Globalt var det særlig to formater som skapte reality-TV-trenden:

Typisk for disse to formatene er at de har opprinnelsesland utenfor USA, som har dominert produksjonen av TV-formater internasjonalt. At små land som Sverige og Nederland utviklet formater som ble solgt globalt var en stor endring sammenlignet med etablerte mønstre for eksport av TV.

Av norske formater er det særlig 71° nord (1999) og Farmen (2001) som har blitt solgt på det internasjonale markedet.

Kjennetegn

I tillegg til dokumentariske elementer, har reality-TV innslag av drama eller såpeopera; altså at konflikter mellom personer følges over tid, at følelser blir uttrykt åpent og gjerne dramatisk, og at deltakerne er valgt ut med tanke på å skape dynamikk og fungere i bestemte roller i forhold til hverandre. Flere konsepter har som formål å skape humor og komedie. Innen konkurranse-reality segmentet kan man finne konkurranser innen alt fra synging, dansing, sying, baking, portrettmaling og dirigering av KORK, til fysisk styrke og utholdenhet, overlevelsesevner, intelligens og sosiale ferdigheter.

Reality-TV er en veldig allsidig og fleksibel TV-sjanger, og kan ta form som de fleste andre underholdningssjangrene på TV som gameshow, talkshow, varieté-programmer, dating-programm, matlagingsprogrammer, selvhjelpsprogrammer og så videre. Programmene kan spille på intriger og konflikt men også samhold, romantikk og humor og ta for seg de fleste settinger og temaer. Konsepter som Mesternes mester, Stjernekamp og Skal vi danse har tatt over funksjonen til gameshow, og langt på vei talkshow, på sendeskjemaet. Dette sammen med nokså lave produksjonskostnader kan forklare sjangerens store utbredelse og popularitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg