Lesesirkelen Leselyset

Gunhild håpa på at det skulle bli en krimbok til påske, men Peter Swansons Åtte perfekte mord nådde ikke opp. Hvorfor hopper jeg? av Naoki Higashida hadde Mari allerede lest. Maren Skolems Dørene lukkes føltes litt som en «dameroman», og det frista heller ikke. Så da ble det Et jentebarn av debutenten Martin Tilrem som skal leses til over påske.

Leselyset samles nok en gang, denne gang en uke på overtid noe som passa vertinna bra for da rakk jeg å få av gipsen etter et uhell på blankisen. Det var ikke bare undertegnede som kunne komme med saftig helseoppdatering: andre hadde vært en runde på legevakta med magesyre og overgangsplager av ymse sort florerer i gruppa. Dette ble heftig diskutert rundt matbordet, der det ble servert Marry me chicken som så ut til å falle i smak.

Praten gikk litt tråere da boka Sorg er den greia med fjær skulle til pers. Føles ikke bra å ha foreslått en bok som så til de grader ikke levde opp til forventningene. Jeg har flere kollegaer som snakker varmt om boka, og den har fått gode omtaler. Den er til og med filmatisert med godeste Benedict Cumberbatch i rollen som den sorgtunge far! Et godt stykke ut i boka fikk jeg for meg at den kanskje hadde føltes annerledes hvis jeg kjente til Ted Hughes dikt The Crow før jeg begynte på boka, men ingen av de andre i leselyset kjente til den koblinga heller så det fikk vi ikke bekreftet. 

Boka handler om en far og to sønner som bearbeider det brå tapet av mor. En magisk kråke fungerer som terapeut og trøster, og en metafor for sorg. Den er eksperimentell og poetisk, med korte episodiske avsnitt. Det ble mye tolkning og “hva sjedde egentlig nå?” Boka føltes ugjennomtrengelig, og den humoren som enkelte anmeldere sier boka er full av fant jeg lite av. Guttenes reaksjon ga mer mening for oss enn farens, han ble bare for rar…. 

Boka har noen veldig fine avsnitt, men de er ikke nok til å heve leseopplevelsen for noen av oss. Vi føler vi sitter igjen med for lite informasjon til å forstå handlingen, og blir ikke skikkelig berørt av historien. 

Men heldigvis er boka kort!

Mer temperatur ble det rundt smågodtskåla da Epstein og hans venneflokk ble diskutert. Vi er ikke enige om Mette Marit eller norske politikere kommer værst ut av det, men det er vel ingen tvil om at vår tillit til “folk som burde vist bedre” har fått en kraftig knekk. Ellers så kjørte Mari og Gunhild et fargekoordinert tema denne kvelden, så neste treff skal Hilde og jeg planlegge litt bedre for ikke å skille oss så ut!

Sigrid

Sigrid hadde med seg tre forslag til lektyre:
Magnoliadamen av Tor Åge Bringsværd
Jeg ga deg øyne og du så mot mørket av Irene Solà
Sorg er den greia med fjær av Max Porter

Sigrid var et glitrende eksempel til etterfølgelse. Vi landet på den siste boka, og vips der drar hun opp fire eksemplarer så alle får sin bok ferdig utlån og klar for fortæring. Mer av dette, tenker vi.

Mari hadde med seg disse bøkene til valg:
Late dagar, ville netter / Eve Babitz
Skyggekvinner / Fumiko Enchi
Fuglevokteren fra Vega / James Rebanks
Og muligens én til, som hjernetåken har trukket sitt lindrende slør over…
Vi har lest en bok av Rebanks før, og den likte vi godt, så valget falt noe nølende på sakprosa fra Helgeland denne gangen.