Aserbajdsjan

Aserbajdsjan ligger i Sør-Kaukasus, og siden Kaukasus danner grensen mellom Europa og Asia, er det et definisjonsspørsmål hvorvidt Aserbajdsjan ligger i Europa eller Asia.

I øst avgrenses landet av Det kaspiske hav. Med unntak av denne kystlinjen er Aserbajdsjan omgitt av fjell. I nord ligger fjellkjeden Store Kaukasus, og i vest, mot grensen til Armenia, ligger Lille Kaukasus. Det høyeste punktet er fjelltoppen Basardüzü, som strekker seg 4466 meter over havet

Klimaet er subtropisk. I sør er det mye nedbør, mens resten av landet er tørrere. Gjennomsnittstemperaturen i hovedstaden Baku er 4 °C i januar og 25 °C i juli.

Det lever 107 forskjellige pattedyrarter, 363 fuglearter og fisker i Aserbajdsjan. Aserbajdsjan har mer enn 4500 planter, noe som gir landet den rikeste floraen av landene i Sør-Kaukasus. 14,1 prosent av landets areal er dekket av skog (2023).

Det kaspiske hav er svært forurenset av utslipp og lekkasjer fra oljebransjen. Baku, som er sentrum for Aserbajdsjans oljebransje, er blant verdens mest forurensede byer. Overdreven bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel i sovjettiden har ødelagt mye av den dyrkbare jorda og forurenset drikkevannet.

• Les mer om Aserbajdsjans geografi.

I 2024 var 92 prosent av befolkningen aserbajdsjanere (aseri), om lag 1 prosent var russere og om lag 1 prosent var armenere. I tillegg finnes det en rekke andre etniske minoriteter.

Aserbajdsjansk er offisielt språk, og snakkes av 92,5 prosent av befolkningen (2025). Over 90 prosent av befolkningen er muslimer, der flest er sjiamuslimer.

Forventet levealder var i 2023 74 år for kvinner og menn. I underkant av 60 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023). Den største byen er hovedstaden Baku, som i 2026 hadde 2,5 millioner innbyggere.

• Les mer om Aserbajdsjans befolkning.

Aserbajdsjan er en republikk. Presidenten er statsoverhode, mens statsministeren er regjeringssjef. Presidenten og regjeringen har begge utøvende makt. Den lovgivende makten ligger hos presidenten og nasjonalforsamlingen.

Presidenten velges for en periode på fem år. Ilham Alijev har vært president siden oktober 2003. Han ble senest gjenvalgt som president 7. februar 2024.

Selv om Aserbajdsjan ifølge grunnloven er et demokrati, viser det sittende regimet mange autoritære trekk. Ilham Alijev etterfulgte sin far Hejdar Alijev, som døde i 2003 etter ti år som president.

Nasjonalforsamlingen har ett kammer bestående av 125 representanter. Alle representantene velges fra enkeltmannskretser. Representantene sitter i perioder på fem år.

Øverste domstol er høyesterett. Det finnes også en grunnlovsdomstol som har autoritet til å avgjøre tolkninger av grunnloven. Rettsvesenet er nominelt uavhengig, men myndighetene blir kritisert for å bruke domstolene til å straffeforfølge dissidenter.

Aserbajdsjan er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Europarådet, OSSE og Organisasjonen for islamsk samarbeid. Landet deltok ved opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater i 1991, men ble først medlem av organisasjonen i 1993. Aserbajdsjan ble i 1994 medlem av Det euro-atlantiske partnerskapsråd.

• Les mer om Aserbajdsjans politiske system og Aserbajdsjans forsvar.

De eldste tegnene på hominider i Eurasia finnes i Azykh-hulen i Aserbajdsjan. Redskaper som er funnet i hulen er antatt å være minst 700 000 år gamle.

En rekke sivilisasjoner og folkeslag har påvirket området som er dagens Aserbajdsjan. Den geografiske posisjonen mellom Europa, Asia og Midtøsten har ført til at området har vært underlagt en rekke forskjellige riker og folk.

Aleksander den store erobret området i 330 fvt. Araberne la området under seg på 600-tallet og brakte med seg islam. På 1200-tallet kom mongolene. Deretter ble Aserbajdsjan en del av det persiske imperiet.

Mot slutten av 1700-tallet begynte Russland å ekspandere sørover i Kaukasus. En avtale fra 1828 førte til at den aseriske befolkningen ble delt mellom Persia og Russland.

I 1846 ble det funnet olje utenfor Baku, og på begynnelsen av 1900-tallet ble halvparten av verdens olje produsert i Aserbajdsjan.

Etter oktoberrevolusjonen i Russland ble Den demokratiske republikken Aserbajdsjan opprettet i 1918. Denne statsdannelsen ble kortlivet. Den røde armé invaderte i 1920 og opprettet Den sovjetiske sosialistrepublikken Aserbajdsjan. Under Josef Stalins terrorvelde i Sovjetunionen i 1930-årene ble mer enn 100 000 aserbajdsjanere drept eller sendt til arbeidsleirer.

På 1980-tallet oppsto det etniske konflikter mellom armenere og aserbajdsjanere om Nagorno-Karabakh, et selvstyrt område i Aserbajdsjan med armensk flertall som ønsket tilknytning til Armenia. Etter Sovjetunionens fall og Aserbajdsjans selvstendighet i 1991 brøt det ut krig i 1992. En våpenhvile i 1994 stanset kampene, men konflikten forble uløst, med armensk kontroll over området og mange aseriske flyktninger.

Kampene blusset opp igjen i 2020 da Aserbajdsjan tok tilbake flere områder. I september 2023 gjennomførte Aserbajdsjan en offensiv som førte til at armenske styrker overga seg. Resultatet var at over 100 000 armenere flyktet fra Nagorno-Karabakh til Armenia.

• Les mer om Aserbajdsjans historie.

Aserbajdsjan har opplevd en rask økonomisk vekst etter at landet ble selvstendig.

Landet er en stor produsent av olje og gass, og utbygging av offshoresektoren i Det kaspiske hav har vært den økonomiske drivkraften siden begynnelsen av 2000-tallet. Aserbajdsjan har en av verdens høyeste selvforsyningsgrader for energi, med en eksport av energivarer som er mer enn dobbelt så stort som eget forbruk.

Landbruket produserer bomull, frukt og grønnsaker. Rundt halvparten av Aserbajdsjan er dyrkbar mark. Landet har også noe utvinning av mineraler, blant annet aluminium, bly, jern og sink.

Som i mange andre tidligere sovjetrepublikker, har landet en dårlig utviklet markedsøkonomi, og korrupsjon er svært utbredt.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Aserbajdsjan.

Barn begynner på skolen når de er seks år gamle. De første ni årene med skolegang er obligatorisk. Deretter kan elevene velge å fortsette med en toårig videregående skole. Landets eldste universitet er Baku State University, et breddeuniversitet grunnlagt i 1919.

Mediesektoren i Aserbajdsjan er i praksis under kontroll av myndighetene, og sensur er siden 2022 lovlig. Det finnes ingen uavhengige fjernsyns- eller radiokanaler. Nesten 90 prosent av landets befolkning har tilgang til internett (2024). Bruk av sosiale medier som Facebook og YouTube med kritikk av regjeringen er straffbart. Reportere uten grenser (RSF) rangerte Aserbajdsjan som nummer 164 av 180 land i pressefrihetsindeksen for 2024.

Aserbajdsjan har en lang litterær tradisjon. Dede Korkut er et sentralt episk verk for tyrkiske folkeslag, inkludert aserbajdsjanerne. Verket er en samling sagn og fortellinger. De viktigste dikterne i moderne tid er skuespillforfatteren Mirza Ahundzade (1812–1878), romanforfatteren Dsjafar Dsjabbarli (1899–1934) og poeten Samed Vurgun (1906–1956). Den mest kjente romanen fra Aserbajdsjan er Ali og Nino fra 1937, som er oversatt til over 30 språk. Forfatteren er ukjent.

Eldre teater var preget av fortellertradisjoner som ble båret frem av sangere/musikere. Koskosa er en form for folkelige, teatrale spill. Et moderne teater ble grunnlagt av Mirza Fatali Akhundov (1812–1878), som skrev komedier i vestlig stil – de første i den islamske kulturkretsen – og ble oversatt til flere europeiske språk.

Aserbajdsjansk folkemusikk er vanligvis en kombinasjon av sang og instrumenter, der vokalisten forteller en historie. Aserbajdsjansk populærmusikk er inspirert både av vestlige og lokale stilarter. Sangeren og låtskriveren Çingiz Mustafayev skrev «Gårsdagen er historie», Aserbajdsjans første raplåt, i 1983, noe som gjorde han til en hiphop-pioner i Sovjetunionen.

Aserbajdsjans filmhistorie går tilbake til 1898 da franskmannen Alexandre Michon (1858–1921) begynte å filme dagliglivet i Baku. I 1995 ble den aserbajdsjanske regissøren Rustam Ibragimbekov (1939–2022) tildelt Oscar for beste utenlandske film for Brent av solen.

• Les mer om skole og utdanning i Aserbajdsjan, Aserbajdsjans litteratur og musikk i Aserbajdsjan.

• Azerbaijan International, grunnlagt 1993, redaktør: Betty Blair, issn 1075-086X
• Hamsun, Knut: I Æventyrland: Oplevet og drømt i Kaukasien, 1899
• Pedersen, Einar Solheim (red.) og Arkeologisk museum i Stavanger: Karavansarai. Aserbajdsjan – ildens rike. Utstillingskatalog 2006. isbn 82-7760-130-1
• Roggen, Vibeke (red.): Thor Heyerdahl's Search for Odin: Ancient Links Between Azerbaijan and Scandinavia?, Oslo 2014, isbn 978-82-7099-738-1

• Utenriksdepartementets landsider om Aserbajdsjan
• World Bank Data: Azerbaijan
• World Atlas. Ethnic Groups of Azerbaijan
• Statista. Share of urban population in Azerbaijan from 1960 to 2023
• AVANTOUR. Religion in Azerbaijan
• WorldAtlas. Which languages are spoken in Azerbaijan?
• Baku-Tbilisi-Ceylan pipeline
• The Observatory of Economic Complexity (OEC) World. Country Profile Azerbaijan