Bahrain

Bahrain består av 33 i hovedsak små øyer i Persiabukta, fordelt på to øygrupper, og ligger utenfor Den arabisk halvøy. Den største og viktigste av øyene er Bahrain med hovedstaden Manama. Tre andre, større øyer har broforbindelse til denne: al-Muharraq, Sitra og Umm al-Nasan. Den andre øygruppen, Hawar, har vært gjenstand for territoriell konflikt mellom Bahrain og Qatar, men Bahrain er tilkjent kontrollen.

Bahrain øy er 48 kilometer lang og 18 kilometer bred og er siden 1986 forbundet med Saudi-Arabia gjennom den 24 kilometer lange Kong Fahd-broen over Bahraingolfen. Hovedøya består av sandsletter og marskland i sør og sørvest og oppdyrkede arealer på nord- og nordvestkysten, og er omgitt av korallrev. Høyeste punkt er Jabal Dukhan, 135 meter over havet.

Klimaet er varmt og tørt, med en årsnedbør på i underkant av 100 millimeter, og med høy luftfuktighet i sommerhalvåret som følge av fordampning fra Golfen. Temperaturen kan nå opp i 50 °C. De en gang betydelige ferskvannsreservene er langt på vei oppbrukt, og det meste av ferskvannet er avsaltet fra havet.

Dyrelivet er begrenset, men det finnes blant annet gaseller og harer. Om lag 200 forskjellige ørkenplanter vokser i Bahrain, som i tillegg har et maritimt liv og et mindre antall fugler. Landet er utsatt for ytterligere ørkenspredning så vel som ødeleggelser av kystlinjen, herunder korallrevene, blant annet som følge av oljeutslipp.

• Les mer om naturgeografi i Bahrain og klima i Bahrain

Bahrain er en av de minste statene i den arabiske verden, med rundt 1,6 millioner innbyggere, hvorav vel 45 prosent regnes som etniske bahrainere. De fleste av disse er av arabisk herkomst, andre har persisk bakgrunn. Nærmere halvparten av innbyggerne er gjestearbeidere, de fleste fra Sør-Asia og andre land i Midtøsten. Det bahrainske samfunnet er moderne og gjerne ansett som noe mer liberalt enn andre golfstater. Bahrain har en tradisjon med politisk opposisjon, selv om partier ikke er tillatt og opposisjonen i tiltagende grad er blitt forfulgt. Befolkningen bor hovedsakelig i byer.

Nærmere tre firedeler av innbyggerne bekjenner seg til islam; de største religiøse minoritetene er kristne og hinduer. Muslimene fordeler seg mellom et sjia-flertall og et sunni-mindretall hvor størrelsesforholdet er politisk omstridt. Siste offisielle tall er fra en folketelling i 1941, som viste en liten overvekt av sjiaer; senere er det antatt at disse utgjør 65–75 prosent befolkningen, mens andre beregninger anslår 55 prosent. Den herskende eliten, med kongefamilien, er sunnier. Opposisjonen består særlig av sjiaer.

• Les mer om Bahrains befolkning.

Bahrain er et konstitusjonelt monarki, styrt av dynastiet al-Khalifa. Etter et absolutt styre fra selvstendigheten i 1971 har det funnet sted en viss politisk liberalisering, særlig knyttet til innføring av grunnloven fra 2002, som innførte allmenn stemmerett. Den tidligere emiren utropte seg da til konge og overhode for det nye, konstitusjonelle monarkiet. Fortsatt ligger den reelle makten hos kongen og kongefamilien.

Nasjonalforsamlingen, som ble oppløst i 1975 og gjenopprettet i 2002, består av 40 folkevalgte medlemmer i representanthuset, Majlis an-Nawwab, og et konsultativt råd, Majlis al-Shura. Også dette består av 40 medlemmer, men disse er utpekt av kongen. Kvinner var i 2002 for første gang valgbare til nasjonalforsamlingen, og politiske lister ble tillatt selv om partier forble forbudt. Misnøye med manglende gjennomføring av politisk liberalisering og motsetninger mellom samfunnsgrupper har flere ganger ført til opprør, først i 1994–1995, deretter i 2004 og i 2011, med sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker. Valgene i 2018 og 2022 ble delvis boikottet og kritisert blant annet av Amnesty International for å være preget av politisk undertrykking.

Fra å ha vært framholdt som et av de politisk mest liberale landene i den arabiske verden, ble demokratiske rettigheter innsnevret etter opprøret i 2011. De fremste opposisjonelle gruppene, som al-Wefaq, er forbudt, og ved valget på ny nasjonalforsamling i 2018 var det ingen reell opposisjon til regimevennlige kandidater.

Bahrain har siden selvstendigheten ført en provestlig utenrikspolitikk med et nært samarbeid særlig med Storbritannia og USA og med nære forbindelser til Saudi-Arabia. USAs femte flåte har siden Golfkrigen i 1991 hatt sin hovedbase i Bahrain, som spilte en viktig rolle under det amerikanske angrepet på Irak i 2003.

Bahrain er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, og er tilsluttet Den arabiske liga, Golfrådet og OPEC.

• Les mer om Bahrains politiske system og Bahrains forsvar

Bahrains historie er nært knyttet til Golfen og Den arabiske halvøy og driver handel med Sør-Asia. Landet framsto som egen statsdannelse først i nyere tid og som selvstendig stat fra 1971.

Landet har hatt bofast befolkning i fem tusen år og regnes som sete for det gamle kongedømmet Dilmun, som handlet med Mesopotamia og Indus-dalen i bronsealderen. Etter dels å ha vært selvstyrt kom Bahrain i 1521–1601 under portugisisk herredømme, deretter under persisk styre til 1783. Da kom det arabiske Khalifa-dynastiet til makten, og dette styrer fortsatt landet. Både Iran og Tyrkia gjorde krav på Bahrain, og sjeiken søkte beskyttelse hos Storbritannia. Landet var britisk protektorat fra 1816 til selvstendigheten i 1971 og ble det politiske hovedkvarteret for britene i Persiabukta.

Bahrain valgte selvstendighet framfor føderasjon med andre land i regionen, inngikk et politisk og militært samarbeid med Storbritannia og USA og sluttet seg til Golfrådet. Særlig kontakten med nabolandet Saudi-Arabia er nær. En ny forfatning ble vedtatt i 1973, men opphevet i 1975. Opptøyer mot regimet i 1994 bidro til en liberalisering etter tronskiftet i 1999. Den nye grunnloven av 2002 tilfredsstilte ikke forventningene, blant annet fordi kongen befestet sin makt. Samtidig opplevde sjia-flertallet fortsatt diskriminering. Demokratiopprøret under Den arabiske våren ble slått ned med militær støtte fra medlemmer av Golfrådet, anført av Saudi-Arabia. Bahrain har deltatt i de flernasjonale, regionale sanksjonene mot Qatar siden 2017 og er del av den saudisk-ledede koalisjonen i krigen i Jemen fra 2015.

• Les mer om Bahrains historie til selvstendighet, Bahrains samtidshistorie og opprøret i Bahrain 2011–2012

Bahrain har utviklet et sammensatt næringsliv bygd på landets olje- og gassinntekter. Bahrain var det første land i Golfen som utvant olje for eksport, i 1932. Landet har vært en liten petroleumsprodusent og har satset på andre sektorer for sin langsiktige økonomiske utvikling. Det er lagt til rette for annen økonomisk aktivitet, og Bahrain utviklet seg til å bli regionens fremste bank- og finanssenter, forsterket i 1989 med åpningen av en børs. Denne posisjonen er senere utfordret av andre land og fikk en knekk også som følge av opprøret i 2011. Turisme er blitt en viktig næring; de fleste turistene kommer fra regionen, særlig fra Saudi-Arabia og Kuwait. Staten er aktiv i det økonomiske livet, men har siden 1990-årene fremmet en privatiseringspolitikk.

Bahrain har, med utspring i etableringen av et aluminiumsverk og fordelaktige rammer for investeringer, bygd opp en betydelig industri særlig i petrokjemisk sektor samt i skipsfart med verft. Med synkende oljeutvinning importeres råolje fra Saudi-Arabia for raffinering og eksport. Det ble i 2018 bekjentgjort funn av store forekomster av olje og gass, noe som kan gjøre Bahrain til en større petroleumsaktør enn noen gang i landets historie og få stor betydning for en presset nasjonaløkonomi.

Under tre prosent av arealet er dyrkbart, og landbruk spiller liten rolle i økonomien; landbruksproduksjonen består vesentlig av grønnsaker og meieriprodukter. Bahrain har en moderne samferdselssektor.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Bahrain, jordbruk og fiske i Bahrain og mynt, mål og vekt i Bahrain.

Bahrains kultur er preget av landets omfattende handelsforbindelser og historisk påvirkning gjennom utenlandsk dominans. Dette har ført til en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning med impulser fra flere hold og har formet landets kultur og samfunn, som anses som åpnere enn tilfellet er for de ofte mer lukkede statene i området. Bahrain har tradisjonelt en forholdsvis fri presse med aviser på flere språk. Håndverkstradisjoner er holdt i hevd, blant annet båtbygging, veving og keramikk.

Bahrain har det eldste utdanningssystemet i Golfområdet, etablert i 1932. Grunnutdanning er gratis, og landet har flere høyere læreanstalter inkludert to universiteter. Det er flere museer, inklusive et internasjonalt anerkjent Koran-museum; andre dokumenterer landets tidlige rolle innen petroleumsutvinning og perlefiske. Fotball og hestesport er de mest populære idrettene, og Bahrain er også arrangør av Formel 1-løp.

• Les mer om skole og utdanning i Bahrain og massemedier i Bahrain

Bahrain har begrenset politisk og økonomisk samkvem med Norge. Diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1977 med sideakkreditering fra Saudi-Arabia, senere fra Kuwait, så fra Forente arabiske emirater. Handelen består vesentlig av eksport av maskiner og import av aluminium. Norsk Hydro er representert i landet. Norge fordømte i 2011 voldsbruken mot demonstranter under opprøret i Bahrain.

Bahrain er representert i Norge ved sin ambassade i London, mens Norge er representert i Bahrain ved sin ambassade i Abu Dhabi samt et konsularagentur i Manama.

• land
• monarki
• Midtøsten

• FN-sambandet om Bahrain
• Utenriksdepartementets landsider om Bahrain
• BBCs landside om Bahrain
• CIA World Factbook om Bahrain