trygd

Trygd er offentlige kontantytelser som gir kompensasjon for tap av arbeidsinntekt i nærmere bestemte situasjoner, eller som kompenserer mottakeren for ekstraordinære utgiftsbehov i nærmere bestemte situasjoner.

I Norge er de fleste trygdene samlet i folketrygden, et universelt system som i prinsippet omfatter alle innbyggere i landet. Mange av trygdene, som arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og alderspensjon, er tilgjengelige for alle i målgruppen som bor i Norge. Andre trygdeordninger, som sykelønn og arbeidsledighetstrygd, er forbeholdt personer som har vært i inntektsgivende arbeid i en periode før behovet for inntektssikring oppstår. Enkelte trygdeordninger i Norge er forbeholdt bestemte yrkesgrupper, som Pensjonstrygden for fiskere og Pensjonstrygden for sjømenn.

I trygder som skal erstatte bortfall av arbeidsinntekt, utgjør ytelsen gjerne en viss prosent av den tidligere lønnsinntekten, men bare opptil et øvre tak. I de fleste trygdeordningene er taket satt ved seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. I sykelønnsordningen kompenseres den tidligere lønnsinntekt 100 prosent, mens kompensasjonsraten er vesentlig lavere i de øvrige inntektserstattende trygdene. I de trygdeordningene der det ikke stilles krav om forutgående deltakelse i arbeidsmarkedet er det fastsatt minsteytelser som utbetales uansett hvor lav den tidligere arbeidsinntekten har vært.

Finansieringen av trygdeordningene i Norge kommer fra tre kilder: 1) individuell trygdeavgift betalt av lønnsinntekt, næringsinntekt og pensjon, 2) arbeidsgiveravgift og 3) generelle inntekter på statsbudsjettet.

Trygdene har tre viktige funksjoner. For det første innebærer de forsikring mot å miste inntekten hvis man skulle bli offer for omstendigheter man ikke har kontroll over (som å miste jobben eller bli syk). For det andre bidrar trygder til omfordeling mellom individer, for eksempel fra de som ikke har barn til de som har (barnetrygd) og fra de med høye til lave inntekter (kombinasjonen av opptjeningstak og minsteytelser). For det tredje bidrar trygdene til omfordeling over livsløpet til den enkelte, fra perioder der man har arbeidsinntekt til perioder der man ikke har det. Dette gjelder for eksempel foreldrepenger og alderspensjon.

Hvem som har krav på trygd og hvor mye de får utbetalt er bestemt av klare rettsregler med et begrenset rom for skjønnsutøvelse. Dette skiller trygdene fra tidligere tiders fattighjelp og fra dagens sosialhjelp. Folks rettigheter til trygder blant annet sikret gjennom en rett til å kunne klage på vedtak. Uenighet med et vedtak om trygd kan bringes inn til Trygderetten, som er et domstollignende og uavhengig forvaltningsorgan. Avgjørelser fra Trygderetten om et vedtak kan ankes inn for det vanlige domstolssystemet.