Akilles

Med en guddommelig mor og menneskelig far ble Akilles født dødelig. Moren forsøkte å gjøre ham fysisk udødelig. Det er to ulike tradisjoner for denne myten; noen ganger legger hun ham i ilden, og andre ganger dypper hun ham i vannet fra elven Styx, på grensen til dødsriket Hades. Enten fordi Thetis ble avbrutt da hun la barnet sitt i ilden, eller ikke dyppet ham fullstendig i vannet, forble Akilles sårbar i hælen, noe som til slutt førte til hans død. Begrepet «akilleshæl», som brukes om en svakhet eller et ømt punkt, kommer fra denne forestillingen.

Som mange andre helter ble Akilles som barn satt ut i villmarken, der han ble oppdratt av den vise kentauren Kheiron.

Da krigen mot Troja brøt ut, ble Akilles hentet til den greske hæren fordi Troja ifølge oraklet i Delfi ikke kunne erobres uten Akilles. Hans guddommelige mor Thetis ønsket å holde sønnen sin borte fra krigen, fordi hun hadde spådd at Akilles enten ville få et langt og alminnelig liv eller et kort og ærefullt et. Ifølge senere tradisjon gjemte hun ham derfor hos kong Lykomedes på øya Skyros, forkledd som jente blant kongsdøtrene. Han ble avslørt av Odyssevs, som bragte smykker og våpen som gaver til jentene, og Akilles stormet umiddelbart til våpnene.

Homers Iliaden tar utgangspunkt i Akilles’ vrede i forbindelse med trojanerkrigen. Akilles ble først rasende da Agamemnon tok Akilles’ krigsbytte, piken Briseis, fra ham. Akilles nektet da å krige lenger, noe som medførte at grekerne heller ikke kunne vinne krigen. Bestevennen Patroklos lånte Akilles’ rustning, men ble drept av trojanernes hærfører Hektor. Helt ute av seg av sorg gikk Akilles tilbake til krigen og drepte Hektor. For å hindre at Hektor skulle nå dødsriket Hades, prøvde Akilles å ødelegge liket hans, men dette ble forhindret av gudene. Iliaden slutter med at grekerne gir Hektors lik til faren, kong Priamos.

Mens Homer ikke sier noe om Akilles og Patroklos var mer enn uadskillelige bestevenner, så senere gresk tradisjon paret som elskere og et forbilde på kjærlighet mellom menn. I Platons Symposion var det diskusjon om hvem av dem som var den andre sosialt overlegen og dermed den aktive parten ifølge greske seksualnormer, siden Patroklos var eldst, mens Akilles helt klart var den største helten. Blant annet Alexander den store og hans elsker Hefaistion hyllet forholdet mellom Akilles og Patroklos som forbilledlig. Også i senere tradisjon er deres kjærlighet fremstilt som ideell.

Akilles ble til slutt drept av en pil i hælen skutt av Paris eller Apollon. Ifølge Odysseen endte Akilles som en fortvilt sjel i Hades etter sin død. De fleste senere kilder, som blant annet Simonides, Pindar, Evripides og Platon, mener derimot at hans mor Thetis fraktet den døde kroppen hans bort fra likbålet og bragte ham enten til De saliges øyer, Elysion eller den hvite øya Leuke, hvor han gjenoppsto fra de døde og ble gjort guddommelig og fysisk udødelig. Hvordan Akilles var gjenstand for kult flere steder i den greske verden, speiler hvordan han ble sett som en mindre gud, i motsetning til en hero der kulten var fokusert rundt vedkommendes grav.

• Iliaden
• Homer
• gresk mytologi
• oppstandelse
• homofili