BCS deler virkestoffer opp i fire forskjellige klasser etter deres løselighet og permeabilitet.
BCS er et system for å klassifisere virkestoffer i legemidler etter hvor løselige og permeable de er. På norsk kalles det ofte det biofarmasøytiske klassifikasjonssystemet.
Biopharmaceutics Classification System
det biofarmasøytiske klassifikasjonssystemet
BCS ble utviklet på 1990-tallet for å knytte laboratorietester av løselighet og permeabilitet til legemidlets forventede opptak i kroppen.
Løseligheten beskriver hvor lett virkestoffet kan løses i en væske, ofte vann. Dette gir informasjon om hvordan virkestoffet kan løses under relevante pH-forhold i mage-tarmkanalen.
Et virkestoff anses vanligvis å ha høy løselighet dersom den høyeste enkeltdosen kan løses i 250 ml vann over et pH-område som dekker forholdene i mage og tynntarm, ofte pH-verdier mellom 1 og 7. Volumet på 250 ml er valgt fordi det omtrent tilsvarer et glass vann, som ofte brukes ved inntak av en oral tablett eller kapsel.
Permeabilitet beskriver i hvor stor grad et virkestoff kan transporteres gjennom tarmveggen og over i blodomløpet.
Et virkestoff anses som regel å ha høy permeabilitet når minst 90 prosent av dosen absorberes fra tarmen hos mennesker. Permeabilitet kan vurderes gjennom human absorpsjonsdata eller validerte laboratoriemodeller, for eksempel cellemodeller basert på Caco-2-celler eller kunstige modeller som etterligner tarmmembranen.
Det er viktig å skille mellom absorpsjon over tarmveggen og biotilgjengelighet. Et stoff kan være godt absorbert, men likevel ha lav systemisk biotilgjengelighet som følge av omfattende førstepassasjemetabolisme i leveren
BCS systemet deler stoffer inn i fire ulike klasser ut fra løselighet og permeabilitet.
Virkestoffer i klasse I løses lett opp og absorberes effektivt fra tarmen. Dersom tabletten eller kapselen også løses raskt opp, er risikoen relativt liten for at absorpsjonen begrenses av biofarmasøytiske forhold.
Slike stoffer er ofte gode kandidater for biowaiver, forutsatt at produktet oppfyller regulatoriske krav til blant annet oppløsning, hjelpestoffer og kvalitet.
Metoprolol regnes ofte som et BCS klasse I-stoff.
Virkestoffer i klasse II kan i prinsippet absorberes godt gjennom tarmveggen, men det løses dårlig eller langsomt opp. Oppløsningen blir dermed ofte det hastighetsbestemmende trinnet for absorpsjonen.
Formuleringsteknologier som mikronisering, amorfe faste dispersjoner, lipidbaserte systemer eller miceller kan benyttes for å forbedre oppløsning og biotilgjengelighet.
Karbamazepin og ketokonazol omtales ofte som klasse II-stoffer
Stoffer i klasse III løses vanligvis lett opp, men har relativt liten evne til å passere gjennom tarmveggen. Da er det stoffets transportegenskaper, eventuelt påvirket av transportproteiner, som begrenser absorpsjonen.
For slike legemidler kan sammensetningen av hjelpestoffer være særlig viktig, fordi enkelte hjelpestoffer kan øke transporten over tarmveggen. Slike hjelpestoffer kalles permeabilitetsøkere
Cimetidin er et vanlig eksempel på et BCS klasse III-stoff.
Klasse IV omfatter virkestoffer som både løses dårlig opp og absorberes dårlig gjennom tarmveggen. Disse er ofte krevende å utvikle som orale legemidler, og biotilgjengeligheten kan være lav og variabel.
Avanserte formuleringer eller alternative administrasjonsveier kan være aktuelle for å kunne utvikle disse til et fungerende legemiddel
Hydroklortiazid blir ofte angitt som et klasse IV-stoff.
For at et virkestoff som tas gjennom munnen skal kunne gi den ønskede effekten, må virkestoffet:
BCS gir informasjon om to av disse trinnene. Den kan dermed knytte laboratoriebaserte tester av løselighet og permeabilitet til legemidlets forventede opptak i kroppen.
BSC har stor betydning i legemiddelutvikling. Den brukes til å forutsi hvordan man, basert på egenskapene til et virkestoff, bør gå frem når man skal utvikle stoffet videre til et ferdig legemiddel.
BSC er også viktig for vurderingen av om kliniske biotilgjengelighetsstudier kan erstattes med laboratoriedata, en ordning som gjerne omtales som biowaiver.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.