Marathon var i oldtiden en liten by på østkysten av Attika, Hellas, rundt 40 kilometer nord for Athen. Byen er berømt for slaget ved Marathon, som også er opphav til maratonløp.
Faktaboks
- Uttale
-
marathon
Marathon
Maleri fra 1869 med hvordan kunstneren forestilte seg at det så ut da budbringeren Feidippides hadde løpt fra Marathon til Athen for å melde om athenernes seier over perserne og deretter døde.
Slaget
Slaget sto i september 490 fvt. og var det første persiske invasjonsforsøket. Athenerne under generalen (polemarken) Miltiades samt krigere fra Plataia slo perserne. På tross av en stor persisk overmakt klarte greske hoplitter å drive inntrengerne på flukt. Slaget førte til en konsolidering av det ferske demokratiet i Athen. Grekernes gravhaug ved Marathon ble funnet i 1890.
Maratonløp
Byen og slaget er opphavet til betegnelsen maratonløp, etter myten om budbringeren Feidippides, som løp fra Marathon til Athen for å melde om athenernes seier over perserne og deretter falt død om. Myten om løpet stammer fra Plutark, som skrev i det første århundret evt., men nevnte Eukles som løperen. At det var Feidippides som var løperen, kommer fra en misforståelse av Lukan, som skrev i det andre århundret. Herodot, som er vår eldste kilde til perserkrigene (femte århundre fvt.), skriver ikke om en budbringer fra Marathon til Athen, men en budbringer fra Athen til Sparta, kalt Feidippides, hvor Athen uten hell ba spartanerne om å komme til unnsetning.
Vår tids maratonløpet stammer fra den første moderne olympiaden, organisert av baron Coubertin i 1896.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.