natron

Den tidligste typen kjemisk hevemiddel som ble brukt i Norge, var hjortetakksalt. Fra slutten av 1700-tallet kom natron i bruk. Bakere begynte da å kombinere stoffet med sure væsker for å produsere karbondioksid, selv om resultatet ikke alltid var forutsigbart.

Natron ble tidlig tatt i bruk i Norge og solgt gjennom apotek, landhandlere og senere dagligvarebutikker. Det er et rent basisk salt som reagerer med syre, for eksempel kulturmelk, og dette er bakgrunnen for den sterke norske tradisjonen med natron som hevemiddel i surmelksbakst som lapper, sveler og lefser.

Natron ble vanlig i husholdninger før moderne bakepulver etablerte seg på markedet fra midten av 1800‑tallet. Senere ble det solgt av større produsenter som Freia (nå en del av Mondeléz), Dr. Oetker og Tørsleffs.

Natron er trivialnavnet på den kjemiske forbindelsen natriumhydrogenkarbonat (NaHCO₃).

Kjemisk sett er natron et salt som består av natriumioner (Na⁺) og hydrogenkarbonat (HCO_3^¯).

Natron er et hvitt pulver som ved oppvarming spaltes til natriumkarbonat, karbondioksidgass og vanndamp, som vist i følgende reaksjonsligning:

\( \ce{ 2NaHCO3(s) -> Na2CO3(s) + CO2(g) + H2O(g)} \)

En løsning av natron i vann er svakt basisk.

Tidligere ble natron mye brukt som syrenøytraliserende middel i forbindelse med reflukssykdom. Det viste seg å være uheldig på grunn av risiko for bivirkninger. Saltsyren i magesaften nøytraliseres raskt, samtidig som det dannes karbondioksid (CO₂). Dette kan gi luftplager som for eksempel raping. Den syrenøytraliserende virkningen er kraftig, men kortvarig, og resultatet er at det produseres enda mer saltsyre.

• hevemiddel
• baking
• bakepulver