Guernsey

Guernsey er den nest største av Kanaløyene, etter Jersey. Nordvestkysten er lav med mange strender, sørkysten er brattere med mange klipper og bukter. Klimaet er mildt med mye sol, og turisttrafikken er stor både sommer og vinter. Jorden er fruktbar, og det drives utstrakt dyrking av frukt og blomster under glass. Øya har en egen melkekurase (guernseyfe) og produksjon av meierivarer.

Guernsey lufthavn ligger i sognet Forest, sør på øya. Saint Peter Port er viktigste havn, med fergeforbindelse til Poole og Portsmouth i England, Saint-Malo i Frankrike og Kanaløyene Sark, Herm og Jersey.

Guernsey-borgere er britiske statsborgere. Språklig og kulturelt ble Guernsey anglifisert fra 1800-tallet og utover, og engelsk er i dag hovedspråket. Fram til 1948 var fransk det eneste offisielle språket. Noen få eldre mennesker snakker fremdeles en lokal variant av normannisk, kjent som guernésiais eller Guernsey-fransk.

I likhet med Jersey har Guernsey tatt imot mange arbeidsinnvandrere fra Portugal i nyere tid.

Guernsey er underlagt den britiske kronen, men er ikke en del av Storbritannia. Guernsey har sine egne lover og sitt eget parlament, States of Guernsey. En del av forfatningsretten er sedvanerett med opprinnelse fra middelalderen. Den muntlige appellen Clameur de haro er et eksempel på gammel normannisk rettspraksis som i dag bare er gyldig på Kanaløyene. Dersom en forurettet part resiterer appellen i knestående foran vitner, må (u)gjerningen opphøre umiddelbart. Saken blir deretter avgjort i retten.

Lover vedtatt i States of Guernsey gjelder ikke uten videre på Alderney og Sark. Disse har sine egne lover og folkevalgte forsamlinger. Sark er finansielt selvstendig fra Guernsey og krever inn egne skatter.

Guernsey trykker egne frimerker og utsteder egne varianter av britiske pass og britiske pund sterling. Fransk valuta – livre og franc – var i bruk fram til Guernsey kom i valutaunion med Storbritannia i 1921.

Kanaløyene er den eneste delen av hertugdømmet Normandie som England beholdt etter at Johan uten land tapte herredømme over Normandie i 1204. Rundt år 1290 ble øygruppen delt i to separate fogderier, bailiwicks: Jersey og Guernsey.

Til tross for den sekulære delingen av Normandie i 1204 utøvde biskopen av Coutances i Normandie kirkelig makt over Kanaløyene fram til reformasjonen. I 1568 ble øyene annektert av Winchester bispedømme og har siden tilhørt Den engelske kirke.

Under andre verdenskrig var Kanaløyene okkupert av Tyskland. Da de allierte hadde tapt slaget om Frankrike i juni 1940, evakuerte en stor del av Guernseys befolkning, og nesten alle på Alderney, til Storbritannia. Mange barn tilbrakte krigsårene 1940–1945 hos britiske vertsfamilier.

Finansnæringen er den viktigste næringen på Guernsey og utgjør om lag 40 prosent av Guernseys bruttonasjonalprodukt. Lave skatter og avgifter har gjort Guernsey til et populært mål for offshore-økonomi, og Guernsey omtales ofte som et skatteparadis.

Guernsey var aldri medlem av EU, men har siden 1970-tallet nytt godt av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet EØS med tollfri flyt av varer og tjenester. Disse betingelsene, samt øyenes skattemessige autonomi, har gjort Kanaløyene til ett av de viktigste finanssentrene i verden.

Turistnæringen sikrer forbindelsen til fastlandet og anses som en viktig del av Guernseys økonomi, men utgjør ikke mer enn 2–4 prosent av Guernseys bruttonasjonalprodukt.

• Kanaløyene
• kronbesittelse
• Englands historie
• Normandie