Faktaboks

Offisielt navn
Al-Mamlakah al-Urdunniyah al-Hashimiyah
Norsk navn
Det hashimitiske kongeriket Jordan
Uttale

jordan

Hovedstad
Amman
Statsform
Delvis konstitusjonelt monarki
Statsoverhode
Abdullah 2.
Statsminister
Jafar Hassan
Landareal
88 794 km²
Totalareal
89 320 km²
Innbyggertall
11,6 millioner (2024)
Offisielt/offisielle språk
Arabisk
Religion
Islam
Nasjonaldag
25. mai (uavhengighetsdagen)
Valuta
Dinar à 1000 fils
Image
Flagg
Image
Riksvåpen
Image
Jordan (mørkegrønt) ligger i Asia (lysegrønt).
Jordan, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Jordan med naboland rundt, kart
Jordan og naboland
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Jordan er et land i Midtøsten. Det grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Saudi-Arabia i øst og sør, og til Israel og Palestina (Vestbredden) i vest. Landet har en kyststripe på 26 kilometer mot Akababukta i sør. Jordan er et monarki som styres av hashemitt-dynastet. En stor del av innbyggerne er av palestinsk herkomst, og det offisielle språket er arabisk.

Jordan er en ny statsdannelse, opprettet etter første verdenskrig. Det var først underlagt britisk styre og ble selvstendig som Transjordan i 1946.

Områdets eldre historie omfatter flere sivilisasjoner, og også området øst for Jordanelven innehar en sentral plass i bibelsk historie. Historien til staten Jordan er tett knyttet til Midtøsten-konflikten. Landet deltok i angrepet på Israel i 1948 og deltok også i seksdagerskrigen i 1967. De to landene inngikk en fredsavtale i 1994.

Navnet Jordan er hentet fra elven med samme navn og er avledet fra det arameiske ordet yarden, som betyr å komme eller nedstamme fra – knyttet til vann som strømmer. Jordans nasjonalsang er Asha al-Malik («Lenge leve kongen»).

Les mer om Jordan flagg og våpen

Geografi og miljø

Image

Jordan

Jordan (hovedkart)
Av /※.
Image
Fra ørkenområdet Wadi Rum i Jordans sørlige del.
Av .
Lisens: fri

Jordan er i hovedsak et ørkenland, bare 1,1 prosent av landets areal er dekket av skog (2022). Det er fruktbare områder særlig i Jordandalen, hvor irrigasjon med vann fra Jordanelven har skapt produktive forhold. Bruken av vann fra denne og andre kilder er et stridsspørsmål i regionen.

Geologisk ligger Jordan på det arabiske skjold, som for det meste består av grunnfjellsbergarter. Jordansenkningen i vest er del av Riftdalen, med vannflaten på Dødehavet som laveste punkt på jordoverflaten (om lag 430 meter under havets overflate). Jordan har milde vintre og varme, tørre somre.

Jordan har et planteliv som dels tilhører middelhavstypen med nesten 70 pattedyr-arter. I løpet av 1900-tallet har blant annet struts, løve, gepard, addax- og oryxantilope blitt utryddet. Leopard og stripehyene er sjeldne. Ulv, karakal, villkatt, gaseller og steinbukk finnes i avsidesliggende strøk. 150 fuglearter hekker. Øglefaunaen er rik, og det er mange slanger. 20 arter av ferskvannsfisk holder til i elvene, mens korallrevene ved Akababukten har over 1000 fiskearter.

Folk og samfunn

Jordan er tynt befolket, og størstedelen bor i urbane strøk vest i landet. Det store flertallet er arabere, og det er en minoritet av beduiner, der flere fortsatt lever nomadisk. Den arabiske befolkningen kommer dels fra østsiden av Jordanelven, dels består den av palestinske flyktninger fra vestsiden. De sistnevnte, som er blitt jordanske borgere, antas å utgjøre flertallet. Jordan har tatt imot et stort antall flyktninger fra Irak og Syria. Det er små armenske, tsjerkessiske og turkmenske minoriteter.

Et overveldende flertall av befolkningen er sunnimuslimer. Det finnes en liten kristen minoritet, men det er få religiøst betingede motsetninger.

Befolkningen er ung, og om lag en tredel er under 15 år (2023). Forventet levealder for kvinner er 78,1 år og 73,0 år for menn (2024).

Stat og politikk

Image
Amman er hovedstad i Jordan.
Av .

Jordan er et konstitusjonelt kongedømme med et valgt parlament, hvor kongen har utøvende makt. Han kan blant annet utnevne statsminister og senatleder, avsette regjeringer og utskrive nyvalg, nedlegge veto mot lover og erklære krig og inngå fred. Parlamentets innflytelse er begrenset. Monarkiet er arvelig. Dynastiet skal etter tradisjonen nedstamme direkte fra profeten Muhammed.

Nasjonalforsamlingen, Majlis al-umma, består av to kamre: et folkevalgt representanthus og et utnevnt senat. Representanthuset, Majlis al-nuwaab, har 130 medlemmer som velges for fire år (15 seter er reservert for kvinner). Det er også kvoter for etniske og religiøse minoriteter. Partier ble tillatt i 1992, men valgordningen fører ofte til et flertall av uavhengige representanter som er lojale overfor kongen. En ny valglov som tillot partier å stille lister, trådte i kraft i 2016 da det også ble avholdt parlamentsvalg. Senatet, Majlis al-ayan, har 60 medlemmer utnevnt av kongen for fire år.

Jordan er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon (WHO). Jordan er også med i Den arabiske liga.

Historie

Image

Forholdet til Israel og palestinernes organisasjoner har i perioder vært vanskelig. Etter seksdagerskrigen i 1967, da Jordan mistet Vestbredden, startet palestinske geriljagrupper oppbygging av baser i Jordan øst for Jordanelven, noe som etter hvert truet Jordans statsmakt. Oppgjøret mellom sentralregjeringen og disse gruppene førte til en borgerkrig der palestinerne og deres tilhengere led nederlag. Bildet viser palestinske geriljasoldater i Amman under borgerkrigen i september 1970.

Av /NTB ※.
Image

Abdullah ibn al-Hussein, en av de drivende kreftene bak det arabiske opprøret mot osmanene i 1916, ble i 1921 emir i det britiske mandatområdet Transjordan og konge da det ble selvstendig stat i 1946. Bildet viser ham under et besøk i Kairo i 1920, sammen med andre arabiske embetsmenn og den britiske agenten i Jeddah (tredje fra venstre).

Jordan, Abdullah ibn-Hussein
Av /Kunnskapsforlaget/NTB ※.

Området som utgjør Jordan, har vært bebodd i om lag 8000 år og har en rik historie med flere stater, blant annet Moab og Midian fra bibelsk tid. Det mest kjente er Nabatea, med hovedsete i Petra. Området ble i flere perioder underlagt andre riker, blant disse assyrerne, romerne og umayyadene. Deler av landet ble også underlagt kongedømmet Jerusalem av korsfarerne. Etter en tid hvor Jordan kom i en historisk bakevje, ble landet innlemmet i Det osmanske riket på 1700-tallet.

Jordan som moderne statsdannelse er knyttet til oppløsningen av Det osmanske riket etter første verdenskrig da Transjordan ble opprettet. Det var først mandatområde styrt av Storbritannia, deretter selvstyrt kongedømme fra 1923, med full selvstendighet i 1946. Navnet Jordan ble tatt i bruk med den nye grunnloven fra 1949. Jordan var da trukket med i Midtøsten-konflikten gjennom angrepet på Israel i 1948. Den jordanske Vestbredden ble okkupert av Israel under seksdagerskrigen i 1967 og senere oppgitt av Jordan. Om lag to millioner palestinske flyktninger lever fortsatt i landet.

I 1994 inngikk Jordan en fredsavtale med Israel. Jordan ble i stor grad påvirket av krigen i Syria (2011–2024). Landet tok i mot over 600 000 flyktninger og involverte seg også militært i konflikten, primært i kampen mot Den islamske staten.

Økonomi og næringsliv

Jordan har begrensede naturressurser og mangler olje- og gassforekomster av kommersiell betydning. Landet er derfor avhengig av å importere energi og har i perioder mottatt subsidiert olje og gass fra andre arabiske land. Uro i regionen medfører ustabilitet i energitilførselen. Det er også mangel på vann, som er et hinder for landbruksutvikling. Jordan har imidlertid en del mineralforekomster, og fosfat er viktigste eksportartikkel.

Jordans økonomiske utvikling er nært knyttet særlig til utviklingen i Israel og Palestina i vest og til Irak og Saudi-Arabia i nordøst og sør. Som en politisk alliert av USA mottar Jordan amerikansk bistand. Særlig under kong Abdullah 2. er økonomien liberalisert og forsøkt modernisert.

Som følge av at Jordan i 1967 mistet Vestbredden falt også en del av grunnlaget for den viktige turismen bort, men sektoren er et satsingsområde. Sju steder i Jordan i er oppført på UNESCOs verdensarvliste, og flere millioner turister besøker Jordan hvert år.

Jordans viktigste handelspartnere er USA, Saudi-Arabia, Kina og India.

Kunnskap og kultur

Image
Jordan har en rekke kulturminner fra flere perioder, særlig romersk og tidlig islamsk tid, med ruinbyen Petra som det mest kjente.

Arabisk kultur er vesentlig for Jordans kultur, som også har blitt påvirket av Vesten de senere årene.

Landet har en rekke kulturminner fra flere perioder, særlig romersk og tidlig islamsk tid, med ruinbyen Petra som det mest kjente. Under det britiske styret våknet en jordansk nasjonalfølelse som bidro til å prege den moderne kulturen, hvor lyrikk spilte en sentral rolle.

Både islamsk og vestlig kultur preger Jordans utdanningssystem. Grunnskolen er obligatorisk og gratis for alle i ti år. Det finnes også cirka 200 skoler for palestinske flyktninger drevet av FN. Rundt 90 prosent av landets barn går i grunnskolen, som etterfølges av en toårig videregående skole. Høyere utdanning er bygd ut særlig siden 1980-årene, med flere universiteter og høyskoler; Jordan universitet i Amman ble grunnlagt i 1962.

Jordansk media regnes ikke som spesielt fritt, da det er underlagt statlig kontroll. Det samme gjelder internett, hvor regimet forbeholder seg retten til å sensurere visse nettsider. De viktigste avisene er Al-Rai, Al-Dustour og al-Ghadd. The Jordan Times er landets største engelskspråklige avis.

Det statlige radio- og fjernsynsselskapet Jordan Radio and Television Corporation (JRTV, grunnlagt i 1968) er finansiert med direkte bevilgninger, lisensinntekter og reklame. Fjernsynssendingene startet i 1968.

Jordan og Norge

Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Jordan ble opprettet i 1969, og Norge åpnet ambassade i Amman i 1994. Jordan har ambassade i Oslo.

Norge har bistått Jordan i å oppfylle sine forpliktelser i henhold til Ottawakonvensjonen, og Norsk Folkehjelp har spilt en sentral rolle i arbeidet med å rydde områder i Jordan for antipersonellminer.

Norge sendte i 2016 soldater til Jordan for å trene syriske opprørsstyrker.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg