Moldova

Moldova er et bakkete sletteland, og størstedelen ligger under 400 meter over havet. Tre firedeler av landet har svært fruktbar svartjord, men i sør er jordsmonnet noe dårligere. Omfattende bruk av kjemiske plantevernmidler har ført til dårligere kvalitet på jorda og er et av landets største økologiske problemer. Avskoging og oppdyrking av bratte lier har bidratt til erosjon og jordskred.

Moldova er omgitt av land på alle kanter. Landet har ikke egen kystlinje, bortsett fra en 450 meter elvebredd mot Donau, der det er anlagt en frihavn, Giurgiulești.

Plantelivet preges av at bare cirka ti prosent av arealet er skogkledt, og det meste finnes i den sentrale og nordlige delen av landet. De viktigste treartene er eik, agnbøk, lind, lønn og bøk. Det finnes også ville pære- og kirsebærtrær. Steppene var opprinnelig gressdekket, men er nå for det meste oppdyrket.

Pattedyrene i Moldova består av 70 arter og har store likhetstrekk med Romania. Av større pattedyr kan nevnes villsvin, dåhjort, rådyr, rev og ulv. Ellers finnes sørhare, mange gnagerarter og mårdyr som for eksempel grevling, oter, mår, husmår og ilder.

Det er registrert 281 fuglearter, 175 av disse hekker i landet. De omfatter 8 spette- og 25 rovfuglarter, blant annet havørn, kongeørn, småskrikørn, slangeørn og tartarfalk. Minst 25 arter loer og sniper forekommer, de fleste under vårtrekket.

Det finnes 14 reptilarter, 14 amfibiearter og 82 arter ferskvannsfisk.

Klimaet er relativt mildt om vinteren og varmt om sommeren.

• Les mer om Moldovas geografi.

Befolkningstettheten er relativt høy. Den er høyere enn i nabolandene Ukraina og Romania og omtrent like høy som i Polen. Definert etter nasjonalitet er den største befolkningsgruppen moldovere, med 75 prosent (folketelling 2014, Transnistria ikke medregnet). I tillegg kommer 7 prosent som i folketellingen foretrakk å kalle seg rumenere. Den nest største gruppen er ukrainere med 6,6 prosent, og deretter russere med 4,1 prosent. Russere og ukrainere er overrepresentert i de største byene i forhold til den andelen de utgjør av den samlede befolkningen, og har fra sovjettiden ofte hatt ledende posisjoner i næringsliv og politikk.

I 2014 oppgav 80 prosent av befolkningen moldovsk eller rumensk (samme språk) som morsmål. Den tyrkiskspråklige minoritetsgruppen gagausere utgjør 4,6 prosent av befolkningen på landsbasis, men hele 82 prosent i den selvstyrte regionen Gagaus. 43 prosent av befolkningen bor i byer (2014, Transnistria ikke medregnet).

Den dominerende religionen er ortodoks kristendom. Det største ortodokse kirkesamfunnet er underlagt Moskva-patriarkatet, et mindre er underlagt patriarkatet i București, Romania.

Det offisielle språket kalles i grunnloven av 1994 for moldovsk, i uavhengighetserklæringen fra 1991 ble det kalt rumensk. Forskjellene mellom moldovsk og standard rumensk er ubetydelige. Uenigheten om navnet på språket har politiske årsaker. Fra sovjetisk og russisk side har det vært et poeng at det skal oppfattes som noe annet enn rumensk.

• Les mer om Moldovas befolkning og Språk i Moldova.

Moldovas grunnlov er fra 1994 med senere endringer og ble utarbeidet etter at landet ble uavhengig i 1991. Før det hadde Moldova vært sovjetrepublikk, og i mellomkrigstiden var det en del av Romania. Grunnloven betoner demokratiske verdier, politisk pluralisme og menneskerettigheter.

Den lovgivende og bevilgende myndigheten ligger hos en nasjonalforsamling på 101 medlemmer. Den velges for fire år om gangen. Presidenten velges i direkte valg, i henhold til grunnloven fra 1994.

Administrativt er Moldova inndelt i 32 distriktsområder (rajoner, rum, raioane, omtrent som fylker), tre byområder og to autonome områder, Gagaus og Transnistria. Det siste av disse er utenfor sentralregjeringens kontroll og har erklært seg uavhengig av Moldova, men er ikke diplomatisk anerkjent, heller ikke av Russland, som har militære tropper der.

Moldovas internasjonale nøytralitet er innskrevet i grunnloven. Landet er medlem av Samveldet av uavhengige stater (SUS). En Partnerskap for fred-avtale med NATO skriver seg fra 1994. Moldova er generelt interessert i å styrke forbindelsene med EU, og fra 2014 har landet en assosieringsavtale med EU. Søknad om fullt medlemskap ble levert i 2022, og forhandlinger om medlemskap begynte i juni 2024. I 2020 var 53 prosent av utenrikshandelen med EU. Det er militær verneplikt for menn, tjenestetiden er tolv måneder.

Moldova er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Samveldet av uavhengige stater (SUS).

• Les mer om Moldovas politiske system og Moldovas forsvar.

Historien til området som fra 1991 utgjør republikken Moldova, inngår i ulike politiske enheters historie: fyrstedømmet Moldova (til 1812), Russland (1812–1918), Romania (1918–1940, 1941–1944) og Sovjetunionen (1940–1941 og 1944–1991).

I det første årtusen fvt. var området for den nåværende staten bebodd av blant annet getere og skytere. En periode var innflytelsen fra Romerriket sterk. Under folkevandringene førte det åpne landskapet til mange invasjoner og maktskifter.

Fra midten av 1300-tallet oppstod fyrstedømmet Moldova. Dets opprinnelige kjerneområde lå i det som i dag er den rumenske landsdelen Moldova. Etter noen tiår ble området mellom elvene Prut og Dnestr (omtrent som den nåværende republikken) en del av fyrstedømmet. Fra 1500-tallet var fyrstedømmet Moldova vasallstat under det tyrkiske Osmanriket. Noen mindre områder i sør kom under direkte osmansk styre.

Russisk press mot Moldova begynte på 1700-tallet, og i 1812 måtte Moldova avstå den østlige halvdelen av fyrstedømmet til Russland. Fra da av ble dette området kalt Bessarabia. 85 prosent av befolkningen var moldovere med rumensk som morsmål. Til å begynne med var det russiske styret relativt mildt, men på slutten av 1800-tallet satte det inn en sterk russifisering.

Første verdenskrig og sammenbruddet av det russiske tsarriket (den russiske revolusjon) førte til løsrivelse fra Russland og forening med Romania i 1918. Foreningen ble anerkjent på fredskonferansen i Paris 1920, men ikke av Sovjetunionen. Gjennom den hemmelige tilleggsprotokollen til den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten i 1939 godtok Tyskland at Bessarabia skulle være sovjetisk innflytelsesområde, og i 1940 rykket sovjetiske styrker inn etter et ultimatum til Romania. En egen sovjetrepublikk ble opprettet. Mellom 1941 og 1944 var landet okkupert av Romania, som da var alliert med Hitler-Tyskland, noe som spesielt gikk ut over jødene. I 1944 ble Moldova sovjetrepublikk på ny, og en sterk politisk ensretting satte inn, blant annet med omfattende deportasjoner og russifisering.

Fra 1989 var det store demonstrasjoner til fordel for økt bruk av rumensk/moldovsk språk. Frie valg i 1990 førte til at nasjonalforsamlingen erklærte landets suverenitet i 1990, og dets uavhengighet i 1991, i likhet med de fleste andre sovjetrepublikker. Mange innbyggere, særlig slavisktalende, var redde for at det skulle bli en ny union med Romania, og det slaviskdominerte området øst for Dnestr erklærte seg i 1990 som egen republikk (Transnistria). Det var krigstilstand mellom sentralregjeringen og utbryterne i 1991–1992, og etter dette har russiske «fredsbevarende» styrker vært stasjonert der.

• Les mer om Moldovas historie og Moldovas samtidshistorie.

Moldova er et av Europas fattigste land, og den økonomiske situasjonen har vært vanskelig etter uavhengigheten. Økonomien var svært sammenvevd med den tidligere sovjetiske. Moldova har ingen egne energikilder og er avhengig av import fra Russland og Ukraina, noe som gjør landet sårbart for politisk press. Landet har ingen betydelige mineralressurser, og mye av industrien befinner seg i utbryterregionen Transnistria.

Om lag 75 prosent av arealet er oppdyrket. Jordbruket betyr mye for økonomien, men ble rammet av omstillingsproblemer da kollektiviseringen ble opphevet, foruten naturkatastrofer som tørke og flom. De viktigste jordbruksproduktene er hvete, mais, solsikker og bygg. Også husdyrholdet er betydelig. Moldova er spesielt kjent som vinland, men også på dette området oppsto det store problemer da det viktige sovjetiske markedet ble redusert.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) sank drastisk i 1990-årene og nådde i 1999 et minimum med 33 prosent av verdien for 1989. Fra 2000 var det økonomisk vekst fram til 2008. Med den internasjonale finanskrisen fra 2009 ble det en tydelig nedgang, men fra 2010 har det igjen vært vekst. Krigen i Ukraina fra 2022 har imidlertid bidratt til å dempe veksten. Det er store sosiale forskjeller. En synlig velstående, men begrenset overklasse i hovedstaden og fattige landsbybeboere utgjør ytterpunktene.

Det er anslått at over en firedel av befolkningen i arbeidsdyktig alder arbeider i utlandet, og nesten en firedel av BNP skriver seg fra personlige overføringer til hjemlandet, over halvparten av dem fra Russland. De viktigste handelspartnerne er Russland, Romania, Ukraina og Italia.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Moldova og Mynt, mål og vekt i Moldova.

Kulturen i republikken Moldova er preget både av flertallsbefolkningens språk- og kulturfellesskap med Romania, og lange perioder med russifisering under tsarriket og Sovjetunionen. Gjennom den felles fortiden med det rumenske Moldova er fyrstedømmet Moldovas historiske og religiøse litteratur fra 1600- og 1700-tallet en del av landets kulturelle arv med forfattere som Grigore Ureche og Dimitrie Cantemir. I sovjettiden var kulturlivet sterkt politisert med sosialistisk realisme som krav. Kjente forfattere i denne tiden var Emilian Bucov (1909–1984) og Andrei Lupan (1912–1992). Mer selvstendige og fornyende har Grigore Vieru, Ion Druță og Vladimir Beșleagă (1931–2025) vært, med litterær aktivitet også etter at landet ble uavhengig.

Den eldste moldovske billedkunsten er fra 1500-tallet og var knyttet til den ortodokse kirken, både som veggmalerier og ikoner. Moderne malerkunst på 1800- og 1900-tallet hentet ofte motiver fra landskap og bondeliv, i sovjettiden også med typiske sosialrealistiske motiver. Moldova har en rik folkemusikk med hurtige og komplekse rytmer.

I Moldova er det obligatorisk niårig skole. Før ordinær skolestart er det ett år obligatorisk førskole.

Mediene er preget av at både rumensk og russisk språk brukes. Dette gjelder både aviser, tidsskrifter, radio og TV. Noen av TV-kanalene utenom den statseide kringkastingen er filialer av rumenske og russiske kanaler, der det i tillegg til videresending av programmer fra de to landene også produseres noe lokalt stoff.

Presse- og ytringsfrihet er garantert i Moldovas grunnlov og annen lovgivning. På den globale pressefrihetsindeksen fra Reporters Without Borders i 2024 kom Moldova på 31. plass blant de 180 landene som ble vurdert.

Trykte medier i Moldova har vært på tilbakegang i mange år til fordel for TV og internett. Dagsaviser utgis ikke lenger på papir. Viktige medier er ofte eid eller kontrollert av politikere eller forretningsfolk. Den russiske innflytelsen, en arv fra Moldovas tid som sovjetrepublikk, er fortsatt sterk. Russlands angrepskrig mot Ukraina, som Moldova grenser til, har forsterket motsetningene i det moldovske medielandskapet mellom dem som ønsker økt nærhet til Russland, og dem som foretrekker tilnærming til EU og Romania. Den anstrengte økonomiske situasjonen i Moldova gjør det vanskelig å finansiere uavhengige medier, selv om også de finnes.

• Les mer om Skole og utdanning i Moldova, Litteratur i Moldova, Kunst i Moldova, Arkitektur i Moldova og Musikk i Moldova

Siden Moldova ble en selvstendig stat i 1991, har det vært et økende samarbeid mellom Norge og Moldova både gjennom frivillige og offentlige kanaler.

De diplomatiske forbindelsene mellom de to landene fungerer gjennom sideakkrediteringer: Moldovas ambassade i Stockholm tar seg av forbindelsene med Norge, mens Norges ambassade i București, Romania, tar seg av forbindelsene med Moldova. I 2024 ble det opprettet et ambassadekontor i hovedstaden Chișinău, kontoret er tilknyttet ambassaden i București.

Moldovas president Maia Sandu var på statsbesøk i Oslo våren 2024. Det ble da inngått flere samarbeidsavtaler mellom de to landene, blant annet på energiområdet.

• Europa

• Utenriksdepartementets landside om Moldova
• FN-sambandet om Moldova
• CIA World Factbook om Moldova