Franz Ferdinand

Franz Ferdinand var nevø (brorsønn) av keiser Franz Joseph (1830-1916). Etter at faren, erkehertug Karl Ludwig, døde i 1896, ble han tronfølger i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn.

Hans mor var Maria Annuniziata av Napoli-Sicilia (1843-1871), fra huset Bourbon. Franz Ferdinand fikk en streng konservativ og katolsk oppdragelse, i tråd med sin fars politiske og religiøse overbevisning. Slik tradisjonen var, slo han inn på en militær løpebane.

Keiser Franz Josephs eldste sønn, kronprins Rudolf (1858-1889) skulle i utgangspunktet arve tronen. Men da han begikk selvmord i 1889, sto Franz Ferdinand igjen som den mest nærliggende tronfølgeren. På grunn av en lungesykdom og sin generelt svake helse, ble han ikke utnevnt til etterfølger før i 1898. Han var heller ikke særlig populær blant folket, og keiseren skjermet ham derfor fra offentligheten, så langt det var mulig.

Slaviske folk på Balkan, først og fremst serberne, hadde lenge ønsket mer frihet og hadde støtte fra blant annet Russland i denne kampen. Franz Ferdinand betraktet denne utviklingen med bekymring og gikk inn for å samle de slaviske folkene i riket til en enhet som kunne danne en motvekt mot Ungarn. Samtidig ville han skape et bedre forhold til Romania. Denne politikken gjorde ham forhatt både i Ungarn og i nasjonalistiske serbiske kretser. Han stod også i et motsetningsforhold til keiser Franz Joseph, blant annet fordi regenten mislikte at Franz Ferdinand hadde inngått ekteskap med Sophie Chotek, hertuginnen av Hohenberg.

Den 28. juni 1914 ble Franz Ferdinand og hans hustru myrdet av den 19-årige bosnisk-serbiske studenten Gavrilo Princip i Sarajevo – i attentatet som skulle gå inn i historien som Skuddene i Sarajevo.

Princip var blitt utstyrt med penger og våpen av en serbisk offiser. Motivet for å myrde Franz Ferdinand, som jo var opptatt av de slaviske folkenes sak, og som skulle etterfølge sin onkel Franz Joseph som keiser av Østerrike og konge av Ungarn, var at tronfølgeren ikke gikk langt nok i sin støtte. Man fryktet altså at han til syvende og sist kunne komme til å stå i veien for det store målet – en serbisk nasjonalstat. Dette mordet fikk vidtrekkende følger og ble den utløsende årsaken til første verdenskrig.

Ettermælet til Franz Ferdinand er delt. På den ene side gis han anerkjennelse for å ville integrere de slaviske folkegruppene sterkere inn i keiser- og kongedømmet. På den annen side sverget han til et sterkt sentralstyrt keiser- og kongedømme, der makt bare i liten grad flyttes over til regionene.

• Skuddene i Sarajevo
• Julikrisen
• Den svarte hånd