London har i dag en rekke broer, men helt frem til 1750-årene fantes det bare én bro over Themsen, den gamle London Bridge. Bildet viser Tower Bridge, bygd i 1894. Hovedspennet, 76,2 meter høyt, er et tosidig klaffespenn, mens sidespennene er kjedehengespenn. Spennene er atskilt av store, viktorianske tårn.
Sentrale deler av London
Londonområdet
London er hovedstad i England og Storbritannia, og den største byen på De britiske øyer. London ligger på begge sider av elven Themsen i Sørøst-England, omtrent 80 kilometer fra munningen i Nordsjøen.
London er en gammel by og var allerede en blomstrende handelsplass cirka år 60 etter vår tidsregning. I år 313 nevnes London som sete for et bispedømme.
Stor-London består av 33 distrikter (tilsvarende kommuner), inkludert City of London. Disse 33 administrative enhetene tar seg av lokale anliggender, mens det overliggende Greater London Authority (GLA) ivaretar byens strategiske behov som helhet. GLA består av en borgermester (mayor of London) som velges ved direktevalg, og London-forsamlingen med 25 folkevalgte medlemmer. Forsamlingens oppgave er å holde oppsyn med borgermesterens beslutninger og budsjetter. Rådhuset ligger i Newham.
32 av Stor-Londons 33 distrikter er bydeler. Bydelen Westminster har i tillegg bystatus. Den historiske bykjernen City of London er ikke en bydel, men et sui generis administrativt distrikt – også med bystatus. City of London har et unikt lokalstyre med røtter i gammel angelsaksisk lov, og særegne privilegier nedfelt i Magna Carta. City har dermed ikke vært omfattet av de mange lokalstyrereformene som ellers er blitt gjennomført i Storbritannia.
Det styrende organet i City er City of London Corporation, som er eldre enn det britiske parlamentet og har sete i Guildhall. City of London Corporation ledes av en egen årlig valgt overborgermester (Lord mayor), som hovedsakelig fungerer som en internasjonal ambassadør for Storbritannias finansielle senter. Vervet som overborgermester er ulønnet, men gir høy rang og residens i Mansion House. Politistyrken som håndhever loven i City of London, opererer uavhengig fra politistyrken i Stor-London.
Hver London-bydel har utstrakt grad av kommunalt selvstyre, da hver bydel styres av et bystyre med beslutningsmyndighet over lokale forhold. Utøvende makt ligger i de fleste bydeler hos en valgt leder, vanligvis en representant fra bystyrets største parti. Bystyrene i Croydon, Hackney, Lewisham, Newham og Tower Hamlets har direktevalgt borgermester istedenfor en indirekte valgt leder.
Bydelene og City of London er inndelt i valgkretser for kommunale valg. Stor-London som helhet er inndelt i 14 valgkretser som hver sender en representant til London-forsamlingen.
Selv om det administrative området Stor-London omfatter City of London, er City og Stor-London to separate seremonielle grevskap. Seremonielle grevskap er ikke administrative, men geografiske områder med en lord-løytnant. Stor-London som helhet har én lord-løytnant, i likhet med øvrige seremonielle grevskap. I City holdes løytnantskapet i kommisjon, blant annet av borgermesteren, aldermen fra City of London Corporation og sjefen for Storbritannias sentralbank.
London er Storbritannias kommersielle og finansielle sentrum, og et av verdens fremste bank- og forsikringssentra. Tjenesteytende sektor, inkludert finansielle tjenester, utgjør den største næringen. Blant de viktigste bank- og forretningsinstitusjonene er Bank of England, aksjebørsen London Stock Exchange og forsikringsmarkedet Lloyds.
Engroshandelen er av betydelig størrelse. Det er fiskemarked ved elven Lea (Billingsgate), kjøttorg i sentrale London (Smithfield Market) og markeder for frukt, grønnsaker og blomster, som New Spitalfields Market i Leyton og New Covent Garden Market i Nine Elms.
Londons havneområde administreres av Londons havnevesen og strekker seg fra munningen av Themsen om lag 80 kilometer oppover til Teddington. De omfattende dokkanleggene i den sentrale delen av London, mellom Tower Bridge og Woolwich, er alle blitt nedlagt siden slutten av 1960-årene, og den kommersielle skipstrafikken er i dag konsentrert til havnebyen Tilbury i Essex. London har siden 1960-årene tapt trafikk til andre havnebyer i Sør-England, blant annet containerhavnen i Immingham og kanalhavner som Southampton. Fremdeles er det betydelig trafikk.
Ved Notting Hill Gate krysser tre av Londons mange undergrunnslinjer. London har et godt utbygd undergrunnsbanenett som ved opprettelsen i 1863 var verdens første.
London er landets viktigste jernbaneknutepunkt med 14 endestasjoner, blant annet King's Cross, St. Pancras, Euston, Paddington, Victoria, Waterloo, Charing Cross og Liverpool Street.
Verdens første undergrunnsbane åpnet i London i 1863 og ble elektrifisert i 1905. Omnibusser ble innført i 1829, og trikker i 1860 (nedlagt i 1952, gjeninnført i 2000). Kollektivtrafikken i London drives av transportetaten Transport for London, som administrerer undergrunnsbaner, trikker, bussruter, elvefart og drosjer.
En ringmotorvei er bygd i 3–6 kilometers avstand fra sentrum. Over 30 broer og 20 tunneler fører over og under Themsen. Mest kjent er Tower Bridge, London Bridge og Millenium Bridge.
Flytrafikken går over Heathrow lufthavn, 24 kilometer vest for sentrum, Gatwick lufthavn i West Sussex, 48 kilometer sør for sentrum, Stansted lufthavn i Essex og London City lufthavn i det tidligere dokkområdet Docklands.
Millennium Bridge er en gangbro over Themsen, bygd i anledning årtusenskiftet. Den går mellom galleriet Tate Modern på sørbredden og St. Paul's Cathedral på nordbredden.
London er sete for det britiske kongehuset, parlamentet og landets regjerings- og justisinstitusjoner. Tallrike universiteter, colleger, museer, teatre og kunstgallerier gjør byen til et av verdens ledende underholdnings- og kultursentra. Blant de største museene er British Museum, Science Museum, Natural History Museum og Victoria and Albert Museum. Også National Gallery, National Portrait Gallery og Tate har en betydelig samling britisk og internasjonal kunst.
Nasjonalbiblioteket British Library er et av verdens største biblioteker, utskilt fra British Museum i 1997. I forbindelse med flyttingen fikk museet frigjort store arealer. Den gamle lesesalen ble integrert sammen med selve gårdsrommet, som nå er overbygd av en enorm glasskuppel.
University of London (grunnlagt i 1836) består av 17 avdelinger, blant annet London School of Economics, King's College London og London Business School.
Sentralt i Westminster ligger verdens eldste og mest berømte cricketarena, Lord's Cricket Ground.
I Greenwich ligger det berømte Greenwich-observatoriet, i dag museum. Universaltiden, GMT (Greenwich Mean Time), angis etter nullmeridianen som går gjennom Greenwich ved observatoriet. Greenwich Park og den arkitektoniske kulturarven langs elvebredden står samlet oppført på UNESCOs verdensarvliste. Her ligger National Maritime Museum, den tidligere sjøkrigsskolen Royal Naval College og det berømte klipperskipet Cutty Sark.
Populære attraksjoner i Richmond upon Thames er slottet Hampton Court Palace og Kew Gardens, en botanisk hage som står oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Norges ambassade til Storbritannia ligger i London, samt en norsk sjømannskirke.
Bykjernen City of London med den ikoniske skyskraperen «The Gherkin», tegnet av arkitekten Norman Foster med forretningspartnere.
Den eldste delen av London er distriktet City of London. Dets sentrum er plassen mellom Bank of England, Mansion House (overborgermesterens embetsbolig) og Royal Exchange (den tidligere børsen fra 1844). Fra plassen fører de to bankgatene Lombard Street og Threadneedle Street.
I St. Mary Axe-gaten står «The Gherkin», en 180 meter høy agurkformet skyskraper fra 2004, tegnet av Foster + Partners. Fra det 62 meter høye The Monument, reist av Christopher Wren til minne om bybrannen i 1666, er det vid utsikt over City og Tower of London i nabobydelen Tower Hamlets.
Nordvest for Bank of England ligger Guildhall, Citys rådhus. Mellom Cannon Street og Ludgate Hill ligger Saint Paul's Cathedral, katedral for London bispedømme. Under blitzen-angrepene i andre verdenskrig fikk katedralen mindre skader, mens omgivelsene ble fullstendig rasert.
Barbican-senteret ble innviet i 1982. Senteret inneholder både teater- og konsertlokaler (Royal Shakespeare Company, London Symphony Orchestra), kongressenter og boliger, og er et eksempel på forsøk på å redusere den ensidige opphopingen av kontorer i City.
Vestover fra Saint Paul's Cathedral danner Ludgate Hill, Fleet Street, Strand, Trafalgar Square og The Mall en hovedforbindelse med West End og City of Westminster. Fleet Street var inntil midten av 1980-årene kjent som Londons avisgate. Midt i gaten står Temple Bar, et monument som markerer grensen mellom City of London og City of Westminster. Temple Church, oppført av Tempelridderordenen i 1185, ligger lengst vest i City. Nord for Fleet Street ligger puben Ye Olde Cheshire Cheese (Samuel Johnsons stamkro) og kriminaldomstolen Old Bailey (Central Criminal Court).
En trafikkåre gjennom City dannes av veien og viadukten Holborn Viaduct. Ved den østlige delen av denne trafikkåren ligger det berømte kjøttorget Smithfield Market, som skal ha vært i kontinuerlig drift siden tidlig middelalder.
Westminster er sete for hoffet, parlamentet og de fleste regjeringskontorene. Gaten The Mall fører frem til Buckingham Palace, som dronning Victoria gjorde til kongelig residens. Mellom den fornemme klubbgaten Pall Mall og The Mall ligger St. James's Palace, kongelig residens fra Whitehall-brannen til 1837. Det brukes nå ved høytidelige anledninger, og det britiske hoffet kalles ennå offisielt Court of St. James's.
Omkring de kongelige slottene ligger slottsparkene Buckingham Palace Garden, Green Park og St. James's Park. Sistnevnte skiller Buckingham Palace fra regjeringskontorene langs Whitehall. Her ligger finansdepartementet, forsvars- og utenriksdepartementene, og i sidegaten Downing Street den berømte adressen 10 Downing Street, statsministerens bolig.
Lengst i sør ligger Westminster Abbey, kroningssted og gravplass for nesten alle monarker siden 1087, og ovenfor denne parlamentsbygningen Westminster Palace. I det 97 meter høye klokketårnet er den berømte Big Ben.
Langs Themsen og den brede promenadegaten Victoria Embankment står den egyptiske obelisken Kleopatras nål. Promenadegaten fører østover mot City of London. Mellom Westminster Abbey og Victoria Station ligger den katolske Westminster Cathedral fra 1903.
Like nord for Hyde Park og Kensington Gardens danner kosmopolitiske Bayswater et stort hotelldistrikt omkring Paddington Station. Øst for Paddington Station, i området Marylebone, er Madame Tussauds berømte vokskabinett og Regent's Park med London Zoo og botanisk hage.
Vest for City of London ligger underholdningsdistriktet West End, kjent for sine mange teatre og eksklusive handlegater. Området er ikke klart geografisk avgrenset, men omfatter Westminster og deler av Camden og Kensington and Chelsea.
Den sentrale plassen Trafalgar Square domineres av den 60 meter høye Nelson-statuen. Ved plassen ligger kirken St. Martin-in-the-Fields (1722–1736) og National Gallery med sin verdensberømte samling av gamle mestere.
Mellom de populære handlegatene Oxford Street, Regent Street og Shaftesbury Avenue ligger fornøyelseskvarteret Soho, i sin tid kunstnerkvarter, i dag mest kjent for fine restauranter og mange nattklubber, kinoer og teatre. Den travle gågaten Carnaby Street var på 1960-tallet et trendsentrum for hippie-bevegelsen. Sentrum i Londons «teaterland» er Leicester Square med statue av Charles Chaplin.
Mellom Oxford Street, Piccadilly og Hyde Park er det eksklusive området Mayfair, tidligere et boligstrøk for det britiske aristokratiet. Her ligger fornemme Berkeley Square, der smijernsportene har hylser av jern som man kan stikke fakler i, den eksklusive handlegaten Bond Street og den berømte skreddergaten Savile Row, hvor det norske Oljefondet eier storparten av eiendomsporteføljen. Sammen med Belgravia vest for Buckingham Palace, er Mayfair det fremste ambassadestrøket i London.
Hyde Park og Kensington Gardens danner et sammenhengende parkområde på 2,6 kvadratkilometer. I Kensington Gardens står Albert Memorial, et eiendommelig minnesmerke dedisert prins Albert. I nordøsthjørnet av Hyde Park ligger Speaker's Corner, hvor hvem som helst kan stille seg opp og tale om hva som helst, gjerne på en medbragt forhøyning (kalt såpekasser, ettersom disse var utbredt tidligere).
Londons berømte operahus, Royal Opera House, ligger i Covent Garden. Området er kjent for et tidligere blomster- og fruktmarked, som i dag er omgjort til en kontinental markedshall med restauranter og barer. I Covent Garden ligger også London Transport Museum og det tradisjonsrike teateret Drury Lane, i drift siden 1663.
Bloomsbury i Camden er det akademiske sentrum i London. Her ligger British Museum, London University's hovedbygning Senate House og University College. Området er ellers kjent fra Bloomsburygruppen, en eksklusiv vennekrets av britiske forfattere, kunstnere og kritikere som i første halvdel av 1900-tallet bodde i strøket. Mange bygninger er enten overtatt av universitetet til studentboliger eller omgjort til hoteller. Det nesten 200 meter høye BT Tower i Camden (oppført i 1964) danner det nordlige ytterpunktet av West End.
Bydelen Kensington and Chelsea er også en del av Londons «vestkant», og omfatter både fornemme boligstrøk som Kensington, Knightsbridge og Brompton sør for Hyde Park, og populære forretningsgater som Knightsbridge med Harrods, Europas største varehus. I Kensington and Chelsea ligger kunstindustrimuseet Victoria and Albert Museum, British Museum of Natural History, Royal Geographic Society og den store konsertsalen Royal Albert Hall, berømt for sine promenadekonserter. Kensington Palace ved vestenden av Kensington Gardens, ble kongelig residens under Vilhelm 3. Her ble dronning Victoria født.
Den tidligere arbeiderbydelen Chelsea er i dag et populært boligstrøk for kunstnere. I Chelsea ligger handlegaten King's Road og kunsthallen Saatchi Gallery.
Pariserhjulet London Eye reist i forbindelse med tusenårsmarkeringen. Hjulet står ved Westminster Bridge på sørsiden av Themsen like overfor Parlamentet, og rager høyere enn både Big Ben og St. Paul's Cathedral.
Ved sørbredden av Themsen ligger det tidligere arbeiderstrøket Battersea med stor park og fornøyelsespark i Wandsworth, og Lambeth Palace, residens for erkebiskopen av Canterbury i Lambeth. Her ligger også St. Thomas's Hospital (grunnlagt i 1106), den svære County Hall (1912–1922, tidligere sete for Stor-Londons fylkesting, nå hoteller og akvarium), konserthuset Royal Festival Hall (1949–1951), National Theatre, den katolske St. George's Cathedral, Imperial War Museum og det 135 meter høye pariserhjulet London Eye. Underholdningsdistriktet ved sørbredden av Themsen i bydelen Lambeth er kjent som «South Bank».
Samtidsmuseet Tate Modern ligger i den ombygde kraftstasjonen Bankside Power Station i bydelen Southwark. Her ligger også det rekonstruerte teateret Shakespeare's Globe, Storbritannias høyeste bygning The Shard og den prektige Southwark Cathedral fra 1200-tallet. Øst for katedralen ligger Londons tidligere rådhus, et særpreget kuppelformet glassbygg tegnet av arkitekten Norman Foster.
Finanssenteret Canary Wharf i Tower Hamlets var tidligere et arbeiderstrøk rundt dokkanleggene i London havn.
East End er et sentralt byområde langs nordbredden av Themsen, øst for City of London. Området omfatter blant annet Spitalfields, Whitechapel, Bethnal Green, Stepney, Poplar og Isle of Dogs i Tower Hamlets, og Shoreditch i Hackney.
East End ble hardt rammet av industriens utflytting til de ytre delene av London-regionen og den reduserte aktiviteten i London havn, og folketallet gikk sterkt tilbake i etterkrigstiden. Sanering av de vidstrakte slumstrøkene begynte før andre verdenskrig og fikk fart ved de omfattende krigsødeleggelsene. Etter krigen er store områder bygd opp med kommunal boligbebyggelse.
Det tidligere dokkområdet Docklands, som omfatter store arealer på begge sider av Themsen, ble i løpet av 1970- og 1980-årene sanert og utbygd til boliger og kontorer. Innbyggertallet i dette området har økt kraftig siden 1980-årene. Gigantprosjektet Canary Wharf på halvøya Isle of Dogs startet i siste del av 1980-årene, og er i dag et sentralt finansdistrikt i London. I 1991 åpnet det 244 meter høye skyskraperen One Canada Square, tegnet av den amerikanske arkitekten César Pelli. Skyskraperen var Londons høyeste fram til 2012.
East End utgjør kjernen i East London, som i nyere tid har gjennomgått betydelig byfornyelse. Til sommer-OL i 2012 åpnet Queen Elizabeth Olympic Park med hovedarenaen London Stadium på det gamle terminalområdet i Stratford. Etter lekene ble området stengt og deretter gradvis åpnet for publikum etter hvert som det ble utviklet for videre bruk.
London er omgitt av et «grønt belte» som forsøkes å holdes fritt for bymessig bebyggelse. Utenfor dette er det vokst opp betydelige forstadsområder i de omkringliggende grevskaper, basert på pendling til London. Forstadsveksten går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet og byggingen av den første hagebyen Letchworth, grunnlagt i 1903 av Ebenezer Howard.
Byveksten har for lengst nådd ut over Stor-Londons grenser, og Londons såkalte pendlerbelte omfatter deler av de tilstøtende grevskapene Kent, Surrey, Berkshire, Buckinghamshire, Hertfordshire og Essex. Pendlerbeltet, ofte omtalt som en storbyregion (Metropolitan area), er ikke klart geografisk avgrenset og må ikke forveksles med regionen Stor-London.
Etter andre verdenskrig skjedde forstadsveksten mer planmessig, med etablering av åtte planlagte byområder, såkalte new towns omkring London (Stevenage, Crawley, Hemel Hempstead, Harlow, Hatfield, Welwyn Garden City, Basildon og Bracknell). Samtidig flyttet arbeidsplasser og befolkning til en rekke eldre, etablerte områder, for eksempel Aylesbury, Bletchley, Luton, Chelmsford, Maidstone, Reading og Basingstoke.
Siden midten av 1960-årene har britiske myndigheter forsøkt å kanalisere veksten til områder utenfor Stor-London, blant annet ved byggingen av Milton Keynes i 1967 og utpekingen av Peterborough og Northampton som «new towns» i 1967 og 1968. Hensikten var å avlaste mer sentrale deler av London-regionen samt forsøke å bremse den sterke økonomiske og befolkningsmessige ekspansjonen i Sørøst-England.
Det tyske flyvåpenet gjennomførte voldsomme bombeangrep mot London i 1940, under «Slaget om Storbritannia». Bildet viser St. Paul’s Cathedral i røyken fra det brennende City of London.
London i 1543, med London Bridge som forbandt bydelene Southwark (i forgrunnen) med City. London Bridge hadde både boliger og butikker. Husene ble revet i 1760, mens den gamle broen fikk stå til 1831. I bakgrunnen sees også den gamle muren som gikk rundt City.
Kommentarer (2)
skrev Lars Mæhlum
skrev hellin bø
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.