Minnesota

Minnesota består av bølgende sletteland, gjennomsnittlig cirka 370 meter over havet, gjennomskåret av mange elver. Høyeste punkt er Eagle Mountain (701 meter over havet) lengst i nordøst. Området danner vannskillet mellom Mississippi, som renner sørover ut i Mexicogolfen, Great Lakes, som renner ut i Atlanterhavet, og Red River og Rainy River, som renner nordover og ut i Hudson Bay.

Minnesota har et utpreget innlandsklima med kalde vintrer og relativt varme somrer; Minneapolis har −11 °C middeltemperatur i januar og 22 °C i juli, mens International Falls lengst i nord har henholdsvis –16 °C og 19 °C. Årlig nedbørmengde varierer mellom 500 millimeter i nordvest og 750 millimeter i sørøst.

De første bosetterne kom etter den siste istiden for mer enn 9000 år siden. De før-europeiske folkegruppene fra området som i dag beskrives som Minnesota, hørte til ojibwa- og dakota-stammene. Førstnevnte, som også har blitt kalt chippewa og anishinaabe, holdt til i nord og øst, mens dakotastammen, som franskmennene kalte sioux, holdt til i sør og vest.

Minnesota ble først kolonisert av settlere fra New England i 1860-årene, senere av tyske, norske og svenske immigranter som kom i stort antall særlig i 1880-årene. Folketallet hadde allerede i 1910 passert to millioner. Veksten har senere avtatt. I perioden 1990–1995 økte folketallet med 5,3 prosent; i perioden 2000–2010 7,8 prosent; i begge periodene litt lavere enn gjennomsnittet for hele USA.

Av innbyggerne regnes 83 prosent som hvite hvorav 5,8 prosent er latinamerikanske (hispanic/latino), 7,4 prosent som afroamerikanske og 5,4 prosent som asiater (US Census, 2020). Det bor cirka 50 000 urfolk i delstaten, hovedsakelig ojibwa.

Omkring 70 prosent av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk. De største byene er Minneapolis med 429 954 innbyggere og hovedstaden Saint Paul med 311 527 innbyggere (US Census, 2020), som med tilstøtende områder og Bloomington danner storbyregionen Minneapolis–Saint Paul–Bloomington («Twin Cities») med 3 600 618 innbyggere (US Census, 2017).

Minnesota er kjent for sin progressive politikk og har hatt mange fremstående norskættede politikere som Floyd Bjørnstjerne Olson, Hubert Humphrey og Walter Mondale. Minnesota sender to senatorer og åtte representanter til kongressen.

Skjønt industrien og servicenæringene for lengst har passert landbruket i produksjonsverdi, er Minnesota fremdeles en viktig jordbruksdelstat. Delstaten er USAs største produsent av sukkerbeter og en av de største på produksjon av smør, melk og tørrmelk, kalkuner, havre og sukkermais. Andre viktige produkter er linfrø, mais, hvete, soyabønner, erter og ost. Husdyrholdet er betydelig og omfatter storfe, svin, kyllinger, kalkuner og sauer. Minnesotas betydning som gruvestat har i senere år avtatt blant annet på grunn av konkurranse fra utlandet, og fordi de høyverdige forekomstene av jernmalm i Mesabi Range har tatt slutt.

Ved siden av møller, slakterier og andre bedrifter innen matvareindustrien er maskin- og metallvarefabrikker, elektroteknisk, kjemisk og grafisk industri og databedrifter viktigst. Et betydelig skogbruk gir råstoff til en stor treforedlingsindustri.

Minnesota sto i 2021 for 1,77 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som var 20. mest av statene i USA.

Minnesota byr på rik anledning til jakt, sportsfiske og vintersport, og turisttrafikken er stor. Det finnes en rekke institusjoner for forskning og høyere utdanning, blant annet Mayoklinikken i Rochester, Saint Olaf College og Carlton College i Northfield og delstatsuniversitetet i Minneapolis.

Minnesota er rikt på amerikansk urfolkshistorie og har offisielt anerkjent en rekke urfolksgrupper. Ved dagbruddet «Pipestone National Monument» er det gjort arkeologiske funn som forteller om utvinning av en relativ myk rød steintype til bruk i fredspiper.

Franske handelsmenn og misjonærer var de første europeerne som trengte inn i Minnesota i 1690-årene. Landet øst for Mississippi ble av Frankrike avstått til Storbritannia i 1763 og kom under USA i 1783 etter den amerikanske uavhengighetskrigen. Landet vest for Mississippi kom under USA i 1803 som en del av Louisiana-kjøpet. Minnesota ble organisert som territorium i 1849 og ble opptatt i unionen som den 32. delstaten i 1858.

Fort Snelling ble bygget i 1819, og tvillingbyene Minneapolis og Saint Paul vokste ut fra det.

Mellom 1805 og 1858 inngikk den nordamerikanske staten flere traktater med Dakota-nasjonen som førte til at dakotaene sa fra seg jordområder mot kompensasjon. Da betalingen uteble, førte det til sult blant dakotaene, som gikk til angrep både på settlere og kjøpmenn. Dette var bakteppet for Dakota-krigen i 1862. Det døde minst 600 nybyggere og et ukjent antall dakotaer. I etterkant ble 38 dakotakrigere hengt. I 2012 erklærte delstatsforsamlingen at behandlingen av dakotaene hadde vært urettmessig, og 17. august fikk status som en forsonende minnedag for Dakota-krigen i Minnesota.

Folketallet, som i 1850 ennå bare var cirka 6000, nådde 780 000 i 1880 og 1 750 000 i 1900. Flere hundre tusen innbyggere er av norsk avstamning, og en stor del av delstaten ble bygd opp og styrt av nordmenn og svensker. Først i 1908 fikk den en ikke-skandinavisk guvernør, enda tyskerne er den største innvandrede folkegruppen.

Vossingen Knute Nelson ble guvernør i 1892 og tre år senere den første skandinaviskættede senatoren i Kongressen i Washington. I Saint Paul er det reist et monument over ham. Som en anerkjennelse av nordmenns innsats i utviklingen av Minnesota ble rødfurutreet – red pine eller Norway pine – i 1953 lovfestet som delstatens symboltre.

• USA
• USAs historie
• Nord-Amerikas historie
• USAs befolkning
• USAs geografi
• delstater i USA
• dakota

• US Census Bureau: QuickFacts: Minnesota
• Minnesota History Center
• Mni Sota Makoce: The land of the Dakota (Wikipedia)