Utah

Den nord–sørgående fjellkjeden Wasatch Range (ca. 3500 meter over havet) danner et topografisk skille mellom det kuperte Coloradoplatået i øst og det monotone og tørre slettelandet Great Basin i vest. Her ligger Great Salt Lake (Store Saltsjø), den siste rest av den store Bonnevillesjøen. Sørvest for sjøen er det ren ørken, Great Salt Lake Desert.

I øst og sør-øst skjærer elven Colorado med bielver seg ned i dype canyons. Her finner man noen av USAs mest fantastiske landskapsformer som er bevart ved opprettelse av en rekke nasjonalparker. De mest kjente er Arches, Bryce Canyon, Canyonlands, Capitol Reef og Zion. Denne delen av staten avgrenses mot nord av Uinta Mountains med Utahs høyeste fjell Kings Peak (4123 meter over havet).

Utah har et tørt, kontinentalt klima. Salt Lake City har 21 °C middeltemperatur i juli, –2 °C i januar og 400 millimeter nedbør årlig. I fjellene vokser furu og gran, ellers er busksteppe den vanlige vegetasjonstypen. Utah har store vanningsanlegg som gjør ørkenområder dyrkbare.

Høye fødselstall og stor innflytting har ført til at Utah har blant USAs høyeste vekstrater; innbyggertallet økte med 38 prosent i perioden 1970–1980, 18 prosent 1980–1990, 29,6 prosent 1990–2000 og 24 prosent i perioden 2000–2010.

Hoveddelen av befolkningen er bosatt i hovedstadsområdet mellom Ogden i nord og Provo i sør, i den såkalte Wasatch Front. Av innbyggerne er 90,3 prosent hvite inkludert 14,8 prosent hispanics. Resten er urbefolkning, afrikansk-amerikanere (1,5 prosent) og asiater (2020). Nesten 91 prosent bor i byer og tettsteder (2010).

De største byene er hovedstaden Salt Lake City, West Valley City, Provo, West Jordan, Orem, Sandy, Ogden og St. George. Det finnes tre universiteter, det største er mormonkirkens Brigham Young University i Provo, dessuten i Salt Lake City og i Logan. Det viktigste kirkesamfunnet er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som omfatter 62 prosent av befolkningen (2010).

Utah sender to senatorer og fire representanter til kongressen i Washington, D.C.

Jordbruket er avhengig av irrigasjon med dyrking av gress, hvete, bygg, havre, poteter, sukkerbeter og frukt. Husdyrproduksjon er viktig, og vel to tredeler av landbruksinntektene kommer fra animalske produkter: Utah har ca. 777 000 storfe, 732 000 svin, 287 000 sauer og 3 814 000 fjærfe, hvorav cirka 75 prosent er kalkun (2012).

Utah har store mineralressurser og er verdens ledende produsent av beryllium. Utvinning av gull, sølv, kobber, bly og molybden er også betydelig. Det finnes store reserver av kull, petroleum og naturgass; dessuten utvinnes det uran, sink, jernmalm og fosfat.

Industrien omfatter jern- og stålverk, metallindustri, kjemisk industri og petroleumsraffinerier. Dessuten finnes fly- og romfartsindustri samt fremstilling av finmekanisk utstyr i Ogden og Salt Lake City.

To tredeler av landområdet eies av den føderale staten.

Utah sto i 2021 for litt under én prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som plasserer dem i nedre del av midtsjiktet av delstatene i USA.

Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Utah på 2,1 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. April 2020 var ledigheten på rekordhøye 10,0 prosent.

Fra rundt år 400 evt. blomstret en pueblokultur av jorddyrkende klippeboere i det nåværende Utah, men disse innbyggerne forlot området på 1200-tallet, trolig på grunn av langvarig tørke. Etter dem kom flere grupper av nomadiske bisonjegere, blant annet ute, som har gitt delstaten dens nåværende navn.

Utah fikk sin første permanente bosetning i nyere tid i 1847, da grupper av mormoner slo seg ned ved Great Salt Lake. Området tilfalt USA etter den meksikansk-amerikanske krigen i 1848 og fikk i 1850 navnet Utah Territory. Utah ble tatt opp som unionens 45. delstat først i 1896 etter at flerkoneri blant mormonene offisielt ble opphevet i 1890.

• USA
• USAs historie
• Nord-Amerikas historie
• Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
• den amerikanske urbefolkningen
• pueblofolk

• US Census Bureau: QuickFacts: Utah
• US Bureau of Labor statistics