populus romanus

Populus romanus var en betegnelse fra antikkens Roma brukt om romerske borgere. Populus romanus betyr 'det romerske folket', og utgjorde kollektivet av menn med borger- og stemmerett. Kvinner og barn var ekskludert.

Romerske borgerne var omfattet av politiske og sivile rettigheter, og tilhørte virkeområdet til romerretten. Uttrykket populus romanus fantes særlig i offisiell bruk knyttet til borgernes politiske rolle gjennom valg av embetsmenn og beslutninger vedtatt i folkeforsamlingen. Det gir uttrykk for den republikanske ideen om borgernes politiske frihet og at statsmakten (res publica) er uløselig knyttet til borgerkollektivet. Likevel anskueliggjøres også elitens grep om makten i uttrykket Senatus populusque Romanus (SPQR, 'Senatet og det romerske folk'). Her sidestilles beslutninger i senatet, hvor det politiske aristokratiet i Roma hadde sete, med folkets vilje i forsamlingene.

Med republikkens fall og innføringen av keisermakten forsvant folkets politiske rettigheter og folkeforsamlingen opphørte. Det romerske folket hadde ikke lenger offisielle politiske kanaler for medbestemmelse. Synet den politiske eliten etter hvert hadde på allminnelig folk og deres evne til å medvirke i politiske beslutninger kan kanskje avleses i at ordet populus er blitt til vårt ord pøbel.