Tapirer er en pattedyrfamilie i gruppen upartåede hovdyr. Familien har fem arter, og alle er sårbare eller truede:
tapirer
Av disse lever skaberakktapiren i Sørøst-Asia, mens de øvrige forekommer i Mellom-Amerika og Sør-Amerika.
Utseendemessig kan de minne mye om svin og elefanter, men er nærmest beslektet med neshorn og hester. Dette er middelsstore dyr med en tett kroppsbygning og et langstrakt hode. Nesen ligner en liten snabel og brukes som griperedskap. Tapiren kan svinge nesa i en sirkel på 30 centimeter uten å bevege hodet. Beina er korte og sterke, med fire tær på forbeina og tre på bakbeina. De spredte tærne gir godt feste på gjørmete underlag og i fjellsider.
Tapirer har små øyne og korte, oppstående ører. Kroppen er dekket av en kort og tett pels. Kroppslengden er for de fleste artene 180–250 centimeter, halelengden er 5–10 centimeter, skulderhøyden 75–120 centimeter og vekten er normalt mellom 225 og 300 kilo.
Tapirene blir kjønnsmodne i 2–4 års alder. Drektighetstiden er 390–400 døgn, og de får én unge. Bare et par timer etter fødselen kan ungen stå oppreist, og etter et par dager klarer de å svømme. Alle tapirunger blir født med brune og beige vannrette striper som gir god kamuflasje i skogen. Disse forsvinner når ungene er rundt et halvt år gamle. Fra da av ser de ut som de voksne. De regnes som fullvoksne når de er 18 måneder gamle. Levealderen er cirka 30 år.
Tapirer forekommer i tropiske regnskoger i nærheten av elver og sumper, og livnærer seg på vannplanter og lavtvoksende vegetasjon på land. Appetitten på frukt gjør dem til viktige frøspredere i regnskogen.
De er hovedsakelig aktive om natten og i skumringen, og lever for det meste enslig. Ofte oppsøker de åpne områder med leire inne i skogen. Tapirene spiser denne leira for å få i seg mineraler.
Predatorer på tapirer er i Sør-Amerika jaguarer. I Sørøst-Asia er det tigeren som er fienden.
Slekten Tapirus forekom for over 20 millioner år siden på den nordlige halvkule. I dag forekommer fem arter på den sørlige halvkule:
Amazonastapir eller søramerikatapir (latinsk navn: Tapirus terrestris) har mørkebrun til rødaktig pels og forekommer over store deler av Sør-Amerika.
Andestapir (latinsk navn: Tapirus pinchaque) har rødbrun pels og lever i fjellskoger opp til tregrensen i Andesfjellene fra Venezuela til det nordlige Peru, i 2000–4000 meters høyde. Dette er en av de minste tapirartene; 180 centimeter lang, 80 centimeter høy og en vekt på 150–200 kilo.
Dvergtapiren (latinsk navn: Tapirus kabomani) er den minste tapiren. Den er 130 centimeter lang, har en skulderhøyde på 90 centimeter og veier 110 kilo. Den ble først beskrevet som art i 2013, men denne statusen er kontroversiell. Noen hevder at den bare er en underart av amazonastapiren. Den er påvist i delstatene Amazonas, Rondôniaog Mato Grosso i Brasil, samt sør i Colombia.
Bairdtapir (latinsk navn: Tapirus bairdii) har glissen (spredt, utett), rødbrun pels og lever i sumpskoger og fjellskoger i det sørlige Mexico, Mellom-Amerika og vest for Andesfjellene i Colombia og Ecuador.
Skaberakktapir lever i Sørøst-Asia og er den største av tapirene. Den forekommer i Myanmar, Thailand, Malayahalvøya og på Sumatra.
Alle er sårbare eller utrydningstruede arter, og av andestapiren (fjelltapiren) finnes det trolig bare et par tusen dyr. Tapirene er i noen grad utsatt for jakt, men den største trusselen er rydding av leveområdene til beiteland og jordbruksland (se habitatødeleggelse).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.