Faktaboks

Philadelphia
Uttale

filədelfjə

Innbyggertall
1 604 000 (2020)
Image

Philadelphia. Kart over sentrum.

Av /Store norske leksikon ※.
Image

Deler av Philadelphias forretningssentrum sett fra New Jersey-siden. I forgrunnen elven Delaware. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Image
Philadelphia Museum of Art er blant de største og eldste kunstmuseer i USA.
Av .
Lisens: Unsplash

Philadelphia er den største byen i delstaten Pennsylvania i USA. Byen ligger ved sammenløpet av elvene Delaware og Schuylkill og utgjør kjernen i en storbyregion kjent som Delaware Valley. Storbyregionen omfatter forsteder i delstatene Delaware (Wilmington), New Jersey (Trenton) og Maryland (Atlantic City, Camden).

Philadelphia var USAs første hovedstad og har mange kulturminner fra landets tidlige historie, blant annet Independence Hall hvor den amerikanske uavhengighetserklæringen ble ratifisert, og Liberty Bell.

Philadelphia har et kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre.

Næringsliv

Philadelphia er et finansielt sentrum både for Pennsylvania og for den firestatlige storbyregionen Delaware Valley. Byens historie tiltrekker mange turister. Philadelphias børs, grunnlagt i 1790, er den eldste i landet.

Philadelphia er et av USAs viktigste sentre for forsikringsindustri og har en betydelig energi- og teknologisektor. Byen er et av landets ledende sentre for utdanning og akademisk forskning.

Det finnes flere universiteter, blant annet University of Pennsylvania, grunnlagt i 1740, Thomas Jefferson University, grunnlagt i 1824, Temple University, grunnlagt i 1884, Drexel University, grunnlagt i 1891, og Bryn Mawr College, et kvinneuniversitet grunnlagt i 1891. I tillegg finnes høyskoler, institutter og akademier.

Samferdsel

Philadelphia er et vei- og jernbaneknutepunkt med trikk, t-bane og trolleybusser som knytter byen til forsteder og byer i Delaware Valley. Philadelphia internasjonale lufthavn ligger rundt 11 kilometer sørvest for sentrum. Havnen ligger langs vestbredden av elven Delaware. Flere broer fører over Delaware til Camden i New Jersey.

Kultur

I Philadelphia finnes det rekke museer, blant annet Academy of Natural Sciences of Drexel University, Amerikas eldste naturhistoriske forskningsinstitusjon og museum, grunnlagt i 1812, og det internasjonalt berømte Philadelphia Museum of Art. Byen har også et museum over den første svenske innvandringen til Amerika (Nya Sverige), American Swedish Historical Museum, og et av landets eldste museer over afrikansk-amerikansk kulturarv, African American Museum in Philadelphia.

American Philosophical Society regnes som USAs første forening for lærde, grunnlagt av Benjamin Franklin i 1743. Foreningen har hovedkvarter i Philosophical Hall, et av byens landemerker som også huser museum med utstillinger fra april til desember. Independence Hall er byens historiske capitol-bygning hvor den amerikanske uavhengighetserklæringen ble ratifisert i 1776 og USAs grunnlov undertegnet i 1787. Independence Hall står oppført på UNESCOs verdensarvliste, og tårnets originale klokke – frihetssymbolet Liberty Bell – står utstilt i en paviljong like ved.

Academy of Music er et av landets eldste operahus og hovedsete for Philadelphia Ballet og Opera Philadelphia. Det berømte Philadelphia-orkesteret har hovedkvarter i Kimmel Center for the Performing Arts. Philadelphia har katolsk erkebiskop med sete i Cathedral Basilica of Saints Peter and Paul.

Bybeskrivelse

Image
Independence Hall, hvor den amerikanske uavhengighetserklæringen ble gitt 4. juli 1776.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Bykjernen er regulert i strengt rutemønster, etter grunnleggeren William Penns byplan. Over den sentrale plassen Penn Square med byens rådhus går hovedaksene Broad Street og Market Street. Ved den østlige delen av Market Street ligger bydelen Society Hill, kjent for sine brosteinsgater, mursteinsfortau og historiske gatelykter. Den nordlige delen av Society Hill er sammen med Old City et av Philadelphias eldste strøk, der kvekerne først slo seg ned. Midtpunktet i gamlebyens vernede bebyggelse er Independence Hall, ferdigstilt i 1753. Andre viktige bygninger er Carpenters’ Hall, hvor den første kontinentalkongress møttes i 1774, og Congress Hall, hvor USAs kongress holdt sine møter 1790–1800.

På vestsiden av Penn Square ligger Penn Center, kjernen i Philadelphias sentrale forretningsstrøk med mange skyskrapere. Benjamin Franklin Parkway knytter bykjernen sammen med den vakre Fairmountparken i nordvest, beliggende på begge sider av Schuylkillelven. Parken rommer mange skulpturer og kunstverk, historiske bygninger, botaniske hager og den første dyrehagen som ble etablert i USA.

Sør i Philadelphia ligger nabolaget Southwark, som ble bebygd av svenske kolonister allerede i 1643. Southwark ble innlemmet i Philadelphia ved byutvidelsen i 1854. I kirken Gloria Dei («Old Swedes’»), innviet i 1700, ble det enda på 1800-tallet preket på svensk.

Historie

Image
Forsker og statsmann Benjamin Franklin (1706–1790) bidro til å utforme den amerikanske uavhengighetserklæringen. I Philadelphia var han en sentral aktør bak etableringen av offentlige institusjoner som bibliotek, akademi, brannvesen og sykehus.
Av .

Før Philadelphia ble grunnlagt, var området bebodd av urfolket lenape. I 1682 ble Philadelphia grunnlagt som en kvekerkoloni av William Penn, som hadde fått rettigheter til å opprette provinsen Pennsylvania ved et kongelig frihetsbrev av Karl 2 i 1681. Penn inngikk en vennskapsavtale med lenape, som avsto sitt landområde til engelskmennene. Navnet Philadelphia stammer fra gresk og betyr broderkjærlighet.

Benjamin Franklin kom til Philadelphia som 17-åring i 1723 og fikk stor betydning for byens utvikling. Uavhengighetserklæringen, som ble undertegnet i Philadelphia i 1776, ble starten på USAs historie som selvstendig nasjon, og Philadelphia regnes derfor som unionens fødeby. Byen ble landets første hovedstad da Parisavtalen av 1783 gjorde formelt slutt på den amerikanske uavhengighetskrigen (offisiell hovedstad fra 1783 til 1789, midlertidig hovedstad fra 1790 til 1800).

Utover på 1800-tallet utviklet Philadelphia seg til et viktig sentrum for skipsfart og industri. Etter at byen fikk jernbaneforbindelse i 1832, ble den et knutepunkt for transport og blant de første byene i USA med pendlerforsteder. Fra midten av 1800-tallet kom det mange innvandrere fra Europa, noe som bidro til sterk befolkningsvekst. Folketallet økte fra rundt 40 000 i 1800 til over 1,2 millioner i 1900.

Under første halvdel av 1900-tallet var Philadelphia en av USAs største industri- og havnebyer. Den industrielle veksten førte til framveksten en stor arbeiderklasse og en sterk fagbevegelse, som organiserte flere store streiker på begynnelsen av 1900-tallet. I 1950 nådde folketallet rundt to millioner innbyggere.

Verdens første elektroniske datamaskin, ENIAC, ble satt i drift ved University of Pennsylvania i 1945.

Fra 1950 til 1970 ble deler av byen modernisert med nye høyhus, forretningssentre og annen infrastruktur. Samtidig flyttet mange av innbyggerne ut til forstedene. Utover på 1970-tallet ble mange industribedrifter lagt ned, noe som bidro til økt arbeidsledighet og kriminalitet. De siste tiårene har kunnskapsbaserte næringer, bioteknologi og medisinsk forskning fått større betydning for byens økonomi.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg