Faktaboks

Også kjent som
forkortet PA, Pa. og Penn., også kjent som Keystone State eller Quaker State
Uttale
pensilvˈeinjə
Etymologi

oppkalt etter kvekeren William Penn, Penns skoger, fra latin silva, ‘skog’

Hovedstad
Harrisburg
Innbyggertall
13,1 millioner (US Census, 2025)
Landareal
119 280 km²
Høyeste punkt
Mount Davis, 979 meter over havet
Innbyggernavn
pennsylvaniar/pennsylvanier
Image
Pennsylvanias plassering.
Plassering, Pennsylvania
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Image
Kart over Pennsylvania.
Pennsylvania, kart
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Image
Eriesjøen.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Pennsylvania er en delstat i det nordøstlige USA. Delstaten grenser til Ohio i vest, Eriesjøen og den kanadiske provinsen Ontario i nordvest, New York i nord, New Jersey i øst, Delaware i sørøst, Maryland i sør og Vest-Virginia i sørvest. Hovedstaden er Harrisburg, mens Philadelphia er den største byen.

Pennsylvania har to senatorer og 17 medlemmer av Representantenes hus i den amerikanske kongressen. Delstaten har ofte vært en vippestat under amerikanske valg.

Pennsylvania var en av de 13 opprinnelige koloniene som dannet USA, og ble den andre delstaten som godkjente USAs grunnlov i 1787. Delstaten har en sentral plass i USAs historie, og både uavhengighetserklæringen og grunnloven ble vedtatt i Philadelphia. Industri, finans, handel, teknologi og kunnskapsbaserte næringer er viktige deler av økonomien. Pennsylvania preges av skog- og fjellområder, store jordbruksområder og tett befolkede storbyområder rundt Philadelphia, Cleveland og Pittsburgh.

Pennsylvania kalles ofte The Keystone State, som viser til delstatens viktige rolle da USA ble grunnlagt.

Natur

Image
En elv skjærer gjennom Allegheny-platået i Sinnemahoning State Park.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Appalachene går gjennom delstaten fra nordvest til sørøst og når i Mount Davis opp 979 meter over havet. Vest- og norddelen er et platåland, sterkt oppskåret av elvedaler. Lengst sørøst når Pennsylvania ut i kystsletta, og langs Eriesjøen er en smal slette. Østdelen dreneres av elvene Delaware og Susquehanna, vestdelen av Monongahela og Allegheny, som ved Pittsburgh renner sammen til Ohio.

Philadelphia har 25 °C middeltemperatur i juli, 0 °C i januar og 1280 millimeter nedbør, Pittsburgh henholdsvis 23 °C, −2 °C og 1067 millimeter. Den opprinnelige vegetasjonen var løvskog, og ennå er omtrent halvparten av arealet skogkledd mens 25 prosent er jordbruksareal.

Befolkning

Området der Ohio ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet lenape (delaware) og shawnee. Fra slutten av 1700-tallet vokste befolkningen raskt gjennom innvandring fra blant annet Storbritannia, Irland og Tyskland. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet kom det også mange innvandrere fra Sør- og Øst-Europa.

Utover på 1900-tallet flyttet mange afroamerikanere fra Sørstatene til industribyer i Ohio. Fra 1960-årene har innvandring fra særlig Latin-Amerika og Asia bidratt til en mer sammensatt befolkning. Siden 1990-årene har befolkningsveksten i Ohio vært lavere enn landsgjennomsnittet.

En stor andel av befolkningen bor i byer. De tettest befolkede områdene ligger rundt de tre største byene Columbus, Cleveland og Cincinnati. Andre større byer er Toledo, Akron og Dayton. I de sørøstlige delene av delstaten bor befolkningen mer spredt.

Næringsliv

Image

Deler av Philadelphias forretningssentrum sett fra New Jersey-siden. I forgrunnen elven Delaware.

Av /KF-arkiv ※.

Pennsylvania har en av de største delstatsøkonomiene i USA. Industri, handel, teknologi og finans er viktige næringer i delstaten. Siden 1990-tallet har også kunnskapsbaserte næringer fått større betydning for økonomien. Delstaten er også kjent for sine mange forsikringsselskaper og banker.

Fra slutten av 1800-tallet bidro produksjon av blant annet kull, stål og petroleum til å legge grunnlaget for den industrielle utviklingen i Pennsylvania. Delstaten regnes som en av de mest typiske «rustbeltestatene», men etter andre verdenskrig har flere av de tradisjonelle industrinæringene gradvis mistet sin betydning. I dag omfatter industrien blant annet produksjon av næringsmidler, maskiner, elektronikk og medisinsk utstyr.

Havneanleggene langs Delaware River ved Philadelphia spiller en viktig rolle for transport og handel på østkysten av USA. Jordbruket foregår særlig i de sentrale og sørøstlige delene av delstaten. De viktigste landbruksproduktene er melk, hvete, kjøtt og ulike typer frukt og grønnsaker. Pennsylvania er også en av de største produsentene av sopp i USA.

Pennsylvania har flere anerkjente universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner, blant annet University of Pennsylvania i Philadelphia og Carnegie Mellon University i Pittsburgh. Universitetene er knyttet til forskning og utvikling innen blant annet teknologi og medisin.

Pennsylvania har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita nær det nasjonale gjennomsnittet.

Historie

Image
Den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia i Pennsylvania 4. juli 1776.

Den opprinnelige befolkningen i området vi i dag kjenner som Pennsylvania, besto av flere amerikanske urfolk, den mest kjente av dem delaware.

Den første kolonisasjonen av Pennsylvania utgikk fra Nya Sverige. Hovedstaden Nye Gøteborg ble etablert på Tinicum Island i 1643. Syv år senere ble kolonien overtatt av nederlandske settlere, som i si 1664 ga fra seg makten over området til hertugen av York, som senere regjerte under navnet Jakob 2.

Den engelske kongen Karl 2 ga i 1681 et landområde, som omfattet størstedelen av Pennsylvania, til kvekeren William Penn, som staten har navn etter: Penns skoger, fra latin silva, ‘skog’.

Samfunnet bygde blant annet på religiøs toleranse, og Pennsylvania trakk til seg mange briter, irer, tyskere og franske hugenotter. Philadelphia ble den største byen i de nordamerikanske koloniene.

Ole Bull forsøkte i 1852 å grunnlegge en norsk koloni, Oleana, i Pennsylvania. De franske fortene i Vest-Pennsylvania ble erobret i perioden 1754–1763, og Pittsburgh ble grunnlagt der Fort Duquesne hadde ligget. Mange av revolusjonskrigens kamper ble utkjempet i Pennsylvania. Under den amerikanske borgerkrigen spilte Pennsylvania en aktiv rolle, og et avgjørende slag ble utkjempet her, ved Gettysburg. Utviklingen av kull- og stålproduksjonen på 1800-tallet ble til tider fulgt av voldsomme arbeiderkamper.

Pennsylvania har en sterk posisjon i USAs historie med Philadelphia som unionens fødeby og landets første hovedstad (offisiell hovedstad 1783–1789, midlertidig hovedstad 1790–1800). Delstatens navn i amerikansk dagligtale, The Keystone State, sluttstein-staten, sikter til Pennsylvanias sentrale posisjon blant de 13 delstatene som grunnla unionen i 1776.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (3)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Pennsylvania er strengt tatt ikke «a state», men «a commonwealth». USA har fire av disse samveldestatene: Kentucky, Massachusetts, Pennsylvania og Virginia. Merriam-Webster forteller videre at Statene «has two other commonwealths, Puerto Rico and the Northern Mariana Islands, but they are of a different kind. They are not states, and have only a nonvoting representative in Congress.»

svarte Erik Bolstad

Det er ingen skilnad mellom dei fire statane som heiter Commonwealth og dei 46 som ikkje har Commonwealth i namnet. Pennsylvania er uansett namn ein delstat på line med dei andre amerikanske delstatane.

svarte Tor-Ivar Krogsæter

Det er rett at det ikkje er nokon praktisk forskjell – verken juridisk eller elles – på commonwealth og states i dagens USA; USA har juridisk sett 50 delstatar. Forskjellen ligg berre i historia, og det er no interessant i seg sjølv tenkjer no eg; New Hampshire Public Radio forklarar det slik: «The reason these states are called commonwealths is because when their constitutions were drafted, they referred to themselves as such. 17th century political philosophers like Thomas Hobbes and John Locke used the term to represent an organized political community.» (https://www.nhpr.org/politics/2020-11-24/ask-civics-101-how-are-states-added-whats-the-difference-between-a-state-and-a-commonwealth.) For dei delstatane det gjeld, ser det altså ut til at forskjellen ligg i å ha ei stoltheit i kva det historiske opphavet deira er. Som kjend har kvar delstat kvar sine eigne grunnlover, som formelt sett er lagde under den nasjonale grunnlova.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg