Wisconsin

Den nordlige delen tilhører det kanadiske grunnfjellsskjold. Den sørvestlige delen har ikke vært nediset, men ellers er Wisconsin et bølgende sletteland med svære morenemasser og mange sjøer og myrer. Størstedelen har avløp gjennom Wisconsin River, Chippewa og andre bielver til Mississippi, som danner vestgrensen. Klimaet er kontinentalt: Madison har 23 °C middeltemperatur i juli, –8 °C i januar og 790 mm nedbør.

Området der Wisconsin ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet ojibwe og menominee. Fra midten av 1800-tallet vokste befolkningen raskt gjennom innvandring fra Tyskland, Storbritannia, Irland, Polen og Skandinavia. Norske innvandrere bosatte seg særlig i jordbruksområdene i de sørlige og vestlige delene av delstaten.

Utover på 1900-tallet flyttet mange afroamerikanere fra Sørstatene til industribyene i Wisconsin. Etter andre verdenskrig har innvandring fra latinamerikanske og asiatiske land som Mexico og Kina bidratt til en mer sammensatt befolkning. Siden 1990-tallet har befolkningsveksten i Wisconsin i perioder vært noe lavere enn landsgjennomsnittet.

Flertallet av innbyggerne bor i byer og tettsteder. De tettest befolkede områdene ligger i de sørøstlige delene av delstaten, særlig rundt den største byen Milwaukee og hovedstaden Madison. Andre større byer er Green Bay, Kenosha og Racine. I de nordlige delene av delstaten bor befolkningen mer spredt.

Wisconsin er en av de største produsentene av meieriprodukter i USA. Jordbruket spiller fortsatt en sentral rolle i økonomien, og det dyrkes blant annet mais, soyabønner, poteter og ulike typer korn. Husdyrhold er også en viktig del av landbruket.

Utover på 1800-tallet vokste industrien fram som en viktig næring i Wisconsin. I dag omfatter industrien blant annet produksjon av maskiner, næringsmidler, elektrisk utstyr og bryggerivirksomhet. I de nordlige delene av delstaten er skogbruk og treforedlingsindustri en viktig næring. Siden 1990-tallet har også teknologi- og kunnskapsbaserte næringer fått større betydning, særlig i områdene rundt Milwaukee og Madison.

Turisme er også en viktig inntektskilde i delstaten. Særlig naturområdene rundt de mange innsjøene trekker mange besøkende. Havnene langs De store sjøene spiller en viktig rolle for transport og handel i regionen.

Wisconsin har flere universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Det største er University of Wisconsin i Madison, som ble grunnlagt i 1849 og har flere avdelinger i delstaten.

Wisconsin har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger nær det nasjonale gjennomsnittet.

Det har bodd mennesker i området vi i dag kjenner som Wisconsin i rundt 12 000 år. Asiatiske folkegrupper hadde innvandret over en landbro hvor Beringstredet nå ligger. Senere utviklet disse kulturene seg til mer permanente bosetninger. Det er funnet en rekke jord- og gravhauger ved hovedstaden Madison som forteller om eldre menneskelig aktivitet. Ved tiden da europeiske nybyggere ankom området hadde en rekke amerikanske urfolk tilhold her. Det finnes fortsatt elleve statlig anerkjente amerikanske urfolkegrupper (stammer) i Wisconsin. Disse er knyttet til folkegruppene Ojibwe, Menominee, Ho-Chunk og Potawatomi.

Wisconsin ble besøkt av franske handelsmenn og misjonærer fra 1634. Området ble avstått til Storbritannia i 1763. I 1783 kom det til USA og ble en del av Northwest Territory som kongressen opprettet i 1787. I 1836 ble Wisconsin organisert som eget territorium, før det ble opptatt i unionen som den 30. staten i 1848.

Staten opplevde deretter en betydelig vekst, ikke minst på grunn av innvandring fra Tyskland og Skandinavia. Wisconsin har fremstått som en liberal og progressiv stat politisk og var sentrum for Progressive Party i mellomkrigstiden.

• USA
• USAs historie
• USAs politiske system
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: Wisconsin