Texas

Texas grenser mot Mexico i sørvest langs elven Rio Grande, mot New Mexico i vest; Red River danner grense mot Oklahoma og Arkansas i nordøst og Sabine River mot Louisiana i øst. Mot Mexicogolfen i sørøst finnes lagunekyst og lange sandbanker fra Galveston i nord til munningen av Rio Grande i sør. Innenfor ligger en bred kystslette, som i vest går over i et fruktbart svartjordområde; «blackland prairie». Det sentrale og vestlige Texas er et platåland på 400–700 meter over havet og er en del av Great Plains. Lengst i vest, vest for Pecos River er terrenget fjellrikt og ulendt. Her når landskapet høyest, med delstatens høyeste fjell Guadalupe Peak på 2667 meter over havet.

En rekke større elver renner gjennom Texas mot Mexicogolfen, blant annet Rio Grande, Nueces, Colorado, Brazos og Trinity. Øst-Texas er bevokst med et belte av sypresser og langnålet furu langs sandmoene ved kysten; for øvrig finnes mye løvskog, blant annet eik, hickory, platan og morbærtre. Platålandet i Vest-Texas er overveiende prærie; lengst vest busksteppe og til dels ørken. Fjellområdene har mer nedbør, og er bevokst av nåletrær, hovedsakelig furuskog i det nordvestre hjørnet.

Mexicogolfen, og enkelte år også Texas, rammes ofte av orkan. Den verste var orkanen Rita i 2005 mellom Sabine Pass, Texas, og Johnsons Bayou i Louisiana. Orkanen Harvey rammet Texas 25. august 2017, og førte til stormflo, store nedbørmengder og i etterkant den verste flommen i delstatens historie.

Området der Texas ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet caddo, apache og comanche. Utover på 1800-tallet vokste befolkningen sterkt gjennom innvandring fra blant annet Tyskland, Tsjekkia, Storbritannia og andre deler av USA. Fram til den amerikanske borgerkrigen ble mange afrikanske slaver brakt til Texas, noe som bidro til at delstaten tidlig fikk en betydelig afroamerikansk befolkning.

Etter andre verdenskrig har Texas hatt en av de sterkeste befolkningsvekstene blant USAs delstater. Fra 1970-årene har innvandring fra særlig Mexico og andre latinamerikanske land bidratt til en mer sammensatt befolkning. I dag har Texas en stor spansktalende befolkning. Delstaten har også mange innbyggere med asiatisk bakgrunn.

Det store flertallet av innbyggerne bor i urbane strøk, særlig i den østlige og sentrale delen av delstaten. I de vestlige områdene bor befolkningen mer spredt. De største byene er Houston, San Antonio, Dallas, hovedstaden Austin, Fort Worth og El Paso.

Olje- og gassutvinning, industri, teknologi, finans og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Texas’ økonomi. Texas er USAs største produsent av olje og gass. Gassen blir distribuert via ledningsnett til store deler av USA samt til nabolandene Canada og Mexico. Det eksporteres også betydelige mengder olje til det globale markedet.

Siden 1990-tallet har også medisinsk forskning, teknologi og andre kunnskapsbaserte næringer fått større betydning for økonomien. Flere internasjonale selskaper har hovedkontor i delstaten. NASA-anlegget Johnson Space Center i Houston er et viktig senter for amerikansk romfart. Dallas og hovedstaden Austin har utviklet seg til å bli ledende knutepunkter for teknologi og finans i regionen. I tillegg har delstaten en betydelig forsvarsindustri.

Industrien inkluderer blant annet produksjon av næringsmidler, maskiner og fly- og romfartsutstyr. Delstaten har også en omfattende petrokjemisk industri. I tillegg utvinnes det kalkstein, salt og andre mineraler. Havneområdet i Houston er et viktig knutepunkt for handel, skipsfart og transport i USA. Turisme er også en betydelig inntektskilde, særlig i de større byene, nasjonalparkene i den vestlige delen av delstaten og i kystområdene rundt Mexicogolfen.

Jordbruket foregår særlig i de sentrale og vestlige delene av delstaten. Delstaten er en av USAs største produsenter av bomull. I tillegg dyrkes det blant annet hvete og durra, ris, mais, peanøtter og ulike typer frukt og grønnsaker. Husdyrhold av særlig storfe og meieriproduksjon er også viktige deler av landbruket.

Texas har flere anerkjente universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner. Blant de største er University of Texas at Austin (grunnlagt 1883), Texas A&M University i College Station (1876) og University of Houston (1927). Universitetene er knyttet til forskning innen blant annet biomedisin, teknologi og energi.

Texas har den nest største delstatsøkonomien i USA etter California. Delstaten har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger noe under det nasjonale gjennomsnittet.

• Les mer om ExxonMobil, Texaco og Texas Instruments.

Det har bodd mennesker i Texas i over 10 000 år. Ved de første møtene mellom urfolk og europeere hadde området folkeslag med varierte levesett, fra jordbrukere som dyrket mais, bønner og squash til jeger- og sankersamfunn. Fra 1600-tallet endret kulturen seg raskt med innførselen av hester som skapte nye levemåter på slettene og skapte utfordringer for jordbrukssamfunn utsatt for nomadiske raid. Tross europeiske krav på suverenitet var comanchene, et hestefolk spesialisert på bisonjakt og slaveraid, den dominerende kraften i regionen i lang tid.

Spansk kolonisering i området var sendrektig og lavt prioritert, med et fåtall soldater og misjonærer som var ment å skape en buffer mellom Mexico og de franske territoriene lenger øst. San Antonio ble sentrum for den beskjedne kolonien, med bare noen få tusen bosettere frem til Mexico ble uavhengig av Spania i 1821. Også meksikanske myndigheter slet med å få folk til å bosette seg i Texas, og slapp til innvandrere fra USA som snart utgjorde flertallet. Det oppsto imidlertid også raskt konflikter mellom myndighetene og disse bosetterne om slaveri, lokalt selvstyre, og begrensninger på innvandring.

I 1835 startet texanernes opprør, fulgt av uavhengighetserklæringen i 1836. De beseiret meksikanske styrker og tok presidenten Santa Anna til fange. I 1845 ble Texas så en del av USA. Konflikten om grensene til Mexico førte til den meksikansk-amerikanske krig i 1846-1848.

Etter dette økte befolkningen i Texas raskt, med en stor andel slaver på bomullsplantasjene øst i delstaten. Texas var en del av Konføderasjonen under borgerkrigen. En merkedag var Juneteenth (19. juni 1865), dagen da slavenes frigjøring ble kunngjort i Galveston – en dag som fortsatt markeres av svarte amerikanere og siden 2021 også av amerikanske myndigheter.

Frigjøringen av slavene og utviklingen av jernbanenettet førte til store endringer i Texas' økonomi etter borgerkrigen. Kvegdrift fikk en sentral plass i næringslivet, særlig i Vest-Texas, og moderne teknologi bidro samtidig til at urfolkene ble beseiret og bisonen nærmest utryddet. Innen 1900 hadde Texas tre millioner innbyggere, en 15-dobling siden 1850.

I 1901 ble det så oppdaget olje utenfor Beaumont. Texas ble oljestaten fremfor noen, med en voldsom vekst i byer som Houston og Dallas. Noen av de tidlige firmaene ble over tid blant verdens største selskaper. Samtidig hadde oljeinntektene store ringvirkninger i andre deler av næringslivet, og for utbyggingen av infrastruktur og offentlige tjenester. Olje fra Texas var også viktig for de alliertes krigsinnsats under andre verdenskrig.

Etter 1945 fikk Texas likevel en mer diversifisert økonomi, blant annet symbolisert ved det kjente romfartssenteret i Houston. Det ble også satset på nye næringsveier, og folk av afrikansk og meksikansk avstamning fikk flere rettigheter enn før fra 1950- og 1960-tallet.

På 1960-tallet startet også en dramatisk demografisk endring gjennom innvandring. Antallet latinos i Texas økte fra to millioner i 1970 til over 11 millioner i 2020. I samme periode ankom også mange asiatiske innvandrere fra land som India, Vietnam, Kina og Filippinene. Sammen med fortsatt vekst i den afrikansk-amerikanske befolkningen har dette ført til at minoritetene har blitt majoriteten i Texas.

• USAs geografi
• USAs historie
• Mexicos historie
• Delstater i USA