Faktaboks

Offisielt navn
République Gabonaise
Norsk navn
Republikken Gabon
Uttale

gabon fransk uttale: gabɔ̃

Etymologi

etter Gabon-estuaret

Hovedstad
Libreville
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Brice Oligui Nguema
Landareal
257 670 km²
Totalareal
267 670 km²
Innbyggertall
2,5 millioner (2024)
Offisielt/offisielle språk
Fransk
Religion
Protestantisk og katolsk kristendom, islam, lokale religioner
Nasjonaldag
17. august
Valuta
CFA-franc à 100 centimes
Nasjonalsang
La Concorde
Image
Flagg
Image
Riksvåpen
Image

Gabon

Av /KF-arkiv ※.
Image
Gabon (mørkegrønt) ligger i Afrika (lysegrønt).
Gabon, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Image
Plassering av Gabon med naboland rundt, kart
Gabon og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Gabon er et land i det vestlige Sentral-Afrika, ved Guineabukta på begge sider av ekvator. Det grenser i nord til Ekvatorial-Guinea og Kamerun, i øst og sør til Republikken Kongo og i vest til Atlanterhavet. Landet er et av de mest velstående i Afrika og ble uavhengig i 1960.

Navnet Gabon er fra 1400-tallet da portugiserne oppdaget området og kalte det «Rio de Gabão». Navnet kommer av portugisisk: «gabão» («kappe med hette») som utløpet av Komo-elvas særegne form kan minne om.

Nasjonalsang er «La Concorde» («Forståelse»).

Natur og klima

Topografien kan deles i tre: kysten, elvedalene og innlandsplatået. Mens kyststripen er relativt smal i nord og sør, er den betydelig bredere i de midtre delene, der elva Ogooué har utløp. Nordkysten er forrevet med bukter og innskjæringer mens sørkysten preges av sandodder og laguner.

De østlige delene domineres av et bredt innlandsplatå med landets høyeste topp, Mont Iboundji (972 moh.). Platået er oppbygd av prekambriske bergarter, der Ogooué og bielver har skåret ut daler og bassenger.

Klimaet er tropisk og utpreget ekvatorialt. Temperaturene er høye hele året og varierer lite. Det er mest nedbør på nordvestkysten, mens den avtar mot øst og sørover langs kysten. Det er regntid fra midten av januar til mai og fra oktober til midten av desember.

Omkring tre fjerdedeler av landet har tropisk regnskog med mer enn 3000 plantearter, deriblant treslagene okoumé, mahogni og ibenholt. I Ogooué-deltaet og Gabon-elvas utløp er det mangrover, mens de tørrere sørlige og sørøstre områdene av landet preges av savanne og skogsavanne. I alt er 94,1 prosent av landets areal dekket av skog.

Det er et rikt dyreliv i de tette skogene, med apearter som blant annet gorilla, sjimpanse, mandrill, marekatter, mangabeyer og halvaper. I skogbunnen lever blant annet penselsvin og snikekatter, og det er også antiloper og elefant. Fuglelivet er rikt med blant annet papegøyer, solfugler, hornfugler og turakoer. I elvene finnes krokodiller, flodhest og sjøkuarten senegalmanat. Det er mange frosker og slanger og et mylder av sommerfugler og store biller.

Folk og samfunn

Gabon er blant Afrikas tynnest befolkede land. De fleste bor ved kysten og langs de store elvene. Det finnes mer enn 40 folkegrupper. Den største er fang nord for Ogooué-elva i nord og nordvest, mens andre bantutalende folk lever i sentrale og sørlige deler. I skogene lever noen få tusen babinga (tidligere kalt pygmeer) som jegere og sankere.

Fransk er offisielt språk, og i tillegg snakkes 37 andre språk, blant annet fang av om lag 30 prosent av befolkningen. Om lag 80 prosent av befolkningen er kristne, de fleste protestanter. Det er rundt 10 prosent muslimer, og en del dyrkjer også naturreligioner.

Til tross for høye statsinntekter lever cirka én tredel av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Stat og politikk

Gabon er en presidentstyrt republikk og har vært en flerpartistat siden 1991. Presidenten, som er statsoverhode, regjeringssjef og militær øverstkommanderende, velges i allmenne valg for sju år og kan gjenvelges. Regjeringen utnevnes av presidenten, som den er ansvarlig overfor. Parlamentet har to kamre: nasjonalforsamlingen, med 120 medlemmer som velges i direkte valg for fem år, og Senatet, med 102 medlemmer som velges i enkeltmannskretser for seks år.

Til tross for valgene er ikke Gabon et demokrati. Presidenten har sittet med svært mye makt, som ofte er brukt til både å undertrykke opposisjon og holde seg med lojale støttespillere. Rettsvesenet er i praksis også underlagt presidenten. Omar Bongo og sønnen Ali satt til sammen ved makten i over 55 år før militæret avsatte Ali Bongo i et kupp i 2023.

Gabon er inndelt i seks provinser, som videre er inndelt i 50 departementer.

Militærtjeneste er frivillig. De profesjonelle forsvarsstyrkene på cirka 5000 mann består av hær, marine og flyvåpen samt et halvmilitært gendarmeri. En presidentgarde på 1800 mann beskytter presidenten.

Gabon er medlem av blant annet FN og flere av FNs særorganisasjoner, Verdens Handelsorganisasjon og Cotonou-avtalen. Gabon ble ekskludert fra Den afrikanske union (AU) etter militærkuppet i 2023.

Historie

Image
Omar Bongo var Gabons statsoverhode fra 1967 til sin død i 2009. Foto fra 1973.
Av /Anefo.
Lisens: CC BY SA 3.0

Urbefolkningen antas å ha vært babinga (tidligere kalt pygmeer), fra cirka 5000 fvt. De var ikke samlet i landsbyer, men levde spredt i tallrike, små grupper i regnskogen og langs elvemunningene. Jakt, sanking og fiske var de viktigste næringsveiene. Noe handel med jordbruksvarer forekom. Denne befolkningen ble i stor grad fortrengt av innvandrende bantustammer fra nord, senest fang på 1700-tallet.

Portugisiske handelsreisende kom til Gabon i 1472 og fremover. De slo seg ned på øyer utenfor kysten og drev handel særlig med elfenben og trevirke med innfødte på fastlandet. Frem til et godt stykke ut på 1800-tallet drev flere nasjoner slavehandel på Gabon-kysten.

På 1700-tallet slo nederlendere seg ned på øya Corisco, og franske kristne misjonstasjoner ble opprettet i årene 1842–1844. De bygde et fort og opprettet et fristed for rømte og frigitte slaver. I 1849 fikk denne byen navnet Libreville, «frihetsbyen». Området ble knyttet til fransk Kongo i 1897. I 1910 ble det en koloni i Fransk Ekvatorial-Afrika. Gabon ble et fransk oversjøisk territorium i 1946. Det ble en selvstendig stat i 1960.

Frem til sin død i 1967 var president Léon M’Ba landets ledende politiker. Etter ham overtok Albert-Bernard Bongo (fra 1973 Omar Bongo) landets blomstrende økonomi og samarbeidet nært med Frankrike. Bongo innførte et ettpartisystem i 1968 og slo hardt ned på all opposisjon. Sterk motstand fra folket førte til innføring av et flerpartisystem i 1991. Bongo var president i 42 år til sin død i 2009 da sønnen Ali Bongo Ondimba (født 1959) overtok. Ondimba ble avsatt i et militærkupp 30. august 2023.

Økonomi og næringsliv

Image

Skogbruk er en viktig del av Gabons næringsliv, og okoumétømmer, som brukes til fremstilling av kryssfiner, utgjør en stor del av landets eksport. Fra havnebyen Port Gentil, der tømmer ligger klart til utskipning.

Av /NTB ※.
mennesker i lave, avlange båter på en brun elv. lave hus og trær i bakgrunnen. foto.

Fra Albert Schweitzer-senteret i Lambaréné ved elven Ogooué. Landets kommunikasjonsnett er lite utbygd, og elvene er viktige transportveier der de er farbare.

Av /NTB ※.
Image

Transgabon-jernbanen.

Av /NTB ※.

Som en av Afrikas fremste oljeeksportører har Gabon hatt en hurtig økonomisk utvikling. Store mineralressurser, spesielt petroleum og mangan samt tømmer, kombinert med et lavt folketall, har gjort Gabon til et av Afrikas mest velstående land. Petroleumssektoren utgjør hovedtyngden i Gabons økonomi.

Jordbruket består hovedsakelig av små selvbergingsbruk. Det dyrkes blant annet taro, maniok, mais, ris, sukkerrør, kakao og kaffe, og det utvinnes blant annet palmeolje og gummi for salg. Landet er ikke selvforsynt med matprodukter, som i stor grad må importeres. Utenfor kysten drives fiske innenfor en 200-milssone. Husdyrhold er vanskelig på grunn av tsetsefluen, men det er innført resistent kveg, gris, sau, geit og fjærfe.

Gabon er verdens største produsent av treslaget okoumé som brukes særlig til kryssfiner. Det eksporteres også ibenholt og mahogni. Tømmerproduksjonen drives hovedsakelig av europeiske selskaper, og tømmertransporten foregår på elvesystemer.

Kunnskap og kultur

Offisielt er det tolv års skolegang, der barneskolen varer i fem år, ungdomsskole i fire år og videregående skole i tre år. Skolesystemet er sterkt påvirket av det franske. Université Omar Bongo (grunnlagt i 1970) er landets ledende universitet og ligger i hovedstaden Libreville.

Det finnes flere aviser i Gabon, og både statlige og privateide TV- og radiokanaler.

I musikklivet er det to gamle hovedtradisjoner – babingaene og bantufolkenes. Babingaene er kjent for vokalmusikk (flerstemmighet, jodling) mens bantufolkenes musikk og dans er knyttet særlig til initiasjonsseremonier. Typiske instrumenter er harpe, spalttromme, bjeller, rasler og signalhorn, sansa (tommelpiano) og xylofon. Omvandrende musikanter spiller mvett, en harpesitar.

Rumba, makossa, soukous, rock og hiphop er populære sjangere. Kjente navn er popartisten Patience Dabany (1944–) og sangeren Oliver N’Goma (1959–2010).

Innen kunst er Gabon særlig kjent for skulpturer og masker til bruk i tradisjonelle seremonier.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg