Image
Bantuspråkenes utbredelse.

Bantu er en fellesbetegnelse på flere hundre folkegrupper i Afrika sør for Sahara som snakker beslektede bantuspråk. Gruppen er først og fremst språklig definert og utgjør majoriteten av befolkningen i Sentral-Afrika, Øst-Afrika og Sør-Afrika.

Faktaboks

Uttale

bantu

Etymologi
flertall av mu-ntu, ‘menneske’

Spredningen av bantutalende folkegrupper skjedde over lang tid og var nært knyttet til utviklingen av jordbruk fra de siste århundrene fvt. og framover.

Inndeling

Image
Kveg er viktig som statussymbol og verdistandard i østlige og sørlige bantukulturer.

Bantu kan deles i tre hovedgrupper:

Det finnes også betydelige kulturelle og historiske forskjeller innen hver gruppe.

Østlige bantu

Den østlige bantugruppen omfatter blant annet folkegruppene baganda, karagwe, kikuyu, nyanja og yao. Jordbruk har tradisjonelt vært det viktigste næringsgrunnlaget. Husdyrhold, særlig kvegdrift, har vært en viktig tilleggsnæring. I mange samfunn har kveg også hatt stor sosial og symbolsk betydning.

De siste tiårene har dyrking av jordbruksprodukter for markedssalg, blant annet kaffe og te, fått økende betydning i deler av regionen. Urbanisering har ført til at mange i dag lever i byer og tettsteder.

Sørlige bantu

Image

Shaka (1787–1828) var konge av zulu, et sørlig bantufolk. Denne fremstilling er fra Travels and Adventures in Eastern Africa (1836).

Av .

Blant de sørlige bantufolkene regnes blant annet folkegruppene zulu, xhosa, swazi, tswana, shona og herero. Jordbruk og husdyrhold, særlig kvegdrift, har tradisjonelt vært viktige næringer.

Kolonitiden og senere apartheidregimet i Sør-Afrika førte til stor arbeidsmigrasjon og endrede bosettingsmønstre. Mange ble tvunget til å flytte fra sine hjemområder og arbeide i gruvedrift og industri. I dag lever fortsatt mange av jordbruk og husdyrhold, men de siste tiårene har stadig flere flyttet til større byer for arbeid og utdanning.

Vestlige bantu

Til de vestlige bantufolkene regnes blant annet luba, kuba og lunda i den sørlige delen av Den demokratiske republikken Kongo og Angola. I tillegg bor det en rekke bantutalende folkegrupper i det nordlige DR Kongo, Republikken Kongo og Gabon, blant dem teke, fang og nkundo.

Jordbruk, jakt og fiske har tradisjonelt vært hovednæringer. I store deler av dette området har kveghold vært begrenset på grunn av tsetsefluer og sovesyke. De siste tiårene har deler av regionen, særlig i DR Kongo, vært preget av politisk uro og konflikter.

Historie

De språklige likhetene tyder på at bantufolkene har spredt seg over store deler av Afrika sør for Sahara flere hundre år fvt. Bantuekspansjonen begynte trolig vest i Sentral-Afrika og var nært knyttet til utviklingen av jordbruk og jernalderen. Nye dyrkingsvekster ble tatt i bruk, blant annet enkelte banansorter og rotvekster av sørøstasiatisk opprinnelse. Dermed kunne jordbrukerne ta i bruk nye områder og etablere faste bosettinger.

Etter hvert kom bantutalende grupper i kontakt med eldre jeger- og sankersamfunn, blant annet san-folk, aka, mbuti og twa. I mange områder ble urbefolkningen delvis assimilert, samtidig som bantuspråkene fikk en mer dominerende posisjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg