Montana

Montana består av to naturgeografiske hovedregioner. Den vestlige delen domineres av Rocky Mountains og har et sterkt oppskåret relieff. Høyeste fjell er Granite Peak (3901 meter over havet) nær Yellowstone nasjonalpark i nabostaten Wyoming. Den østlige delen består av et bølgende prærielandskap som tilhører Great Plains. Missourielven kommer fra det sørvestlige Montana, renner østover og opptar den store bielven Yellowstone like over grensen til North Dakota.

Klimaet er utpreget kontinentalt. Byen Great Falls, som ligger ved Missouri i overgangen mellom Rocky Mountains og Great Plains, har middeltemperaturer på −8 °C i januar og 18 °C i juli. Årsnedbøren er cirka 300–400 mm. Fjelldalene lengst i vest har noe mildere vintrer, kjøligere somrer og rikeligere nedbør. Omkring 25 prosent av statens areal er skogkledd (særlig i vest med gran og furu).

Området der Montana ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet sioux, blackfeet, crow og cheyenne. Montana har fortsatt en av de største urbefolkningene i USA, og mange bor i et av delstatens reservater.

Mot slutten av 1800-tallet flyttet mange nybyggere fra andre deler av USA til Montana. Samtidig kom det innvandrere fra europeiske land, blant annet Tyskland, Sverige og Norge.

En høy andel av befolkningen regnes som hvite, men fra slutten av 1900-tallet har befolkningen blitt mer sammensatt gjennom innvandring fra særlig Latin-Amerika. Siden 1980-tallet har Montana i perioder hatt lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet.

Montana er blant de minst urbaniserte delstatene i USA og nesten halvparten av innbyggerne bor i rurale områder. De største byene er Billings, Missoula og Great Falls.

Jordbruk er fortsatt en av de viktigste næringene i Montana. Det dyrkes blant annet hvete og bygg, men også ulike typer frukt og grønnsaker. Husdyrhold av særlig storfe og sauer er også en viktig del av landbruket. Mange av gårdene (ranches) ligger i de sentrale og østlige delene av delstaten og er gjennomgående svært store.

Gruvedrift har lange tradisjoner i Montana. Delstaten har betydelige forekomster av kobber, gull, sølv og andre mineraler. I tillegg utvinnes det naturgass og olje. Industrien omfatter blant annet foredling av mineraler og jord- og skogbruksprodukter. Turisme er også en betydelig inntektskilde, særlig i fjellområdene i Rocky Mountains og i nasjonalparkene.

Montana har flere universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. De største er University of Montana i Missoula (grunnlagt i 1893) og Montana State University i Bozeman (1893). Universitetene er også knyttet til forskning innen teknologi og landbruk.

Montana har en av de minste delstatsøkonomiene i USA. Delstaten har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger nær det nasjonale gjennomsnittet.

Montana var opprinnelig befolket av en rekke ulike urfolkssamfunn som levde av jakt og sanking. De første europeerne som besøkte området, var franskmenn (1742). I 1764 ble Montana overdratt til Spania av Frankrike, som imidlertid kom i besittelse av territoriet igjen 1800 ved en traktat. I 1803 ble området overført til USA ved Louisiana-kjøpet og erklært som eget territorium i 1864.

Den europeiske innvandringen møtte sterk og organisert motstand av urbefolkningen, særlig siouxene, som samlet seg under høvdingene Sitting Bull og Crazy Horse. Motstanden toppet seg i slaget ved Little Bighorn River i 1876, da general George Custer og hans fem kavalerikompanier ble slått og drept til siste mann. Kampene opphørte imidlertid året etter, og urbefolkningen ble henvist til reservater. Montana ble opptatt som den 41. staten i unionen i 1889.

• USA
• USAs historie
• Nord-Amerikas historie
• Nordamerikanske urfolk
• USAs geografi
• Delstater i USA

• Census Reporter: Montana