Absurd teater er en omdiskuteret betegnelse for skuespil af en række dramatikere fra især perioden 1950-1970, som er karakteristiske ved, at de har tilværelsens absurditet som tema. Stykkerne bryder formmæssigt med det klassiske teaters logik og traditionelle dramaturgi ved bl.a. at vise sprogets afmagt som kommunikationsmiddel. Stykkerne virkede derfor ofte provokerende på et publikum, som forventede en umiddelbart forståelig mening.
Faktaboks
- Etymologi
-
Ordet absurd (af latin absurdus fra surdus 'døv') betyder egentlig det ikke at kunne eller ville høre eller at være ude af harmoni, dvs. i uoverensstemmelse med det harmoniske. Herfra er ikke langt til det meningsløse, natur- eller fornuftstridende.
Det filosofiske begreb absurdisme optræder i anden halvdel af 1900-tallet og er især anvendt på Kierkegaards og Camus’ tanker om det absurde.
De væsentligste såkaldt absurde dramatikere er Samuel Beckett, Eugène Ionesco og Harold Pinter; men det er nok mere givende at tale om dramatikere og skuespil med mere eller mindre tydeligt absurde træk.
Udtrykket ”absurd teater” er tillige en meget anvendt metafor for situationer eller fænomener i virkeligheden, når de virker meningsløse eller groteske, eller når logik og fornuft synes sat ud af kraft: ”Dagens debat i Folketinget var rent absurd teater”.
Kommentarer (2)
skrev Jesper Hansen
Hedder Becketts skuespil "Vi venter på Godot" eller "Mens vi venter på Godot"?
svarede Stig Jarl
Åh, du rammer ind i noget, som jeg glemte at tjekke med min redaktør - men det gør jeg straks: Den franske titel "En attendant Godot" bør oversættes med "Mens vi venter..."/ "I færd med at vente.." eller noget tilsvarende. Stykket blev oversat til dansk af Christian Ludvigsen, opført på Aarhus Teater i 1956 og udgivet (Forlaget Arena 1962) med titlen "Vi venter på Godot"
Da Morten Grunwald sætter stykket op på Bristol Music Center (premiere nytårsaften 1976) har han fået Klaus Rifbjerg til at lave en ny oversættelse (som i øvrigt blev rost meget i anmeldelserne). Oversættelsen, som har den mere korrekte titel "Mens vi venter på Godot", blev udgivet i 1977 af teatret selv.
Mens jeg skrev artiklen så overvejede jeg om jeg skulle bruge (dyrebar) plads på forklaringen eller vælge den ene eller den anden titel. Og så - pinligt! - glemte jeg alt!
Jeg tjekker op. - Og tror faktisk at jeg retter til "Mens vi venter..."
Tak for din kommentar. Rigtig godt at den kom så hurtigt
Stig
PS Det med oversættelser er somme tider lidt træls. Ionescos "Rhinocéros" betyder jo "Næsehorn", men den danske oversættelse (ved Ole Vinding - 1960) af titlen er "Næsehornet" - altså bestemt form, ental, hvilket i forhold til stykkets handling er vildledende, da jo netop hele byens befolkning gradvist bliver til næsehorn.
Kommentarer til artiklen bliver synlige for alle. Undlad at skrive følsomme oplysninger, for eksempel sundhedsoplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer, når de kan.
Du skal være logget ind for at kommentere.